To godtemumser.

Etter trening pleier jeg alltid å gi hestene en liten spiselig belønning for strevet, og som oftest får de denne i skålene jeg bruker til kraftfôr. Allerede fra tidlig alder begynte Gullit å løfte opp skåla etterpå for å få mer, og nå nylig har nok Silvur fått med seg dette, for han begynte han også – helt av seg selv!
Å øve inn en kommando på dette gikk kjapt, så nå løfter begge to skåla når jeg ber om det. Kjekt å slippe å bøye seg ned når man har vondt i ryggen!

I dag var ikke noe unntak med belønningen, men i motsetning til vanlig satt jeg meg ned noen meter unna for å ta bilder av dem. Gullit først.
Han spiste opp og løftet den opp noen ganger, men siden jeg satt med kameraet i hendene rakk jeg ikke gi ham noe for det. Gullit er en smart fyr, så han tok saken i egne hender (tenner..?) og bar likegodt skåla helt bort til meg og slapp den i fanget mitt for å få belønningen!
Det er mulig han har bært den med seg sånn før, men jeg har aldri bevisst bedt ham om å gjøre det. Så jeg fikk meg en god latter!

_DSC7058

_DSC7076

_DSC7085

Noen timer senere var jeg ferdig med Silvur også, og han også fikk skåla si med noe godt i. Og tror du ikke han gjorde nøyaktig det samme som Gullit?!

Han vet jeg at aldri har gjort noe sånt før, for han har jo nylig lært å plukke den opp, og kun det. Og han kunne ikke ha sett Gullit gjøre det tidligere, for da stod Silvur inne i boksen sin uten mulighet til å se oss. Så han også fant på det helt selv, og jeg fikk meg enda en god latter. Dette var definitivt noen av høydepunktene i dag!

_DSC7190

_DSC7195

_DSC7199

Ute på tur.

DSCN7398

Ridetur/oppdagelsesferd/klatretur med Silvur her en dag. Det var så tørt og fint en periode at man kunne ri omtrent overalt, så det utnyttet vi til det fulle.
Her var vi på oppdagelsesferd rundt en av mine favorittplasser, hvor jeg aldri har vært med hest før. Ikke fordi det er myr og vått, men fordi de veiene opp dit jeg har kjent til har vært for bratte. Men når man plutselig får vite om en fin sti, da må den jo selvsagt prøves ut!
Bratt var det jo, men stien var fin og Silvur kjempeflink. Fra å være skeptisk til å gå ned små, omtrent flate bakker har han nå gått over til å omtrent sette seg på rumpa ned kjempebratte skråninger uten overtalelser. Alle rideturene i terrenget i det siste har helt klart gitt ham masse selvtillit! (og ja, jeg går selvsagt av der det er veldig bratt eller ulendt)

Og til dere som har oppdaget noe merkelig bak salen min på bildet, vi fant et omtrent helt skjelett av en hjort midt på den vesle stien vi fulgte akkurat da. Sånt finner man jo ikke hver dag, så takket være høytråd i lomma og kjekke hemper på salen ble hodeskallen med hjem. Samlemanien har ingen grenser, hahah.

Vårsol

Etter en grå og snøtung mandag i forrige uke, ble en solfylt og varm tirsdag satt stor pris på både blandt store og små firbeinte her på gården.

_DSC5960

_DSC5961Silvur vet veldig godt hvordan man nyter sola på best mulig måte.

_DSC5964

_DSC5969

_DSC5975

_DSC6010Så sover vi litt stående. Og dette er ikke et uheldig bilde hvor han tilfeldigvis lukker øynene, han stod og døste en laang stund imens jeg var der :)

_DSC6071Labba vet også hvordan man nyter sola – i full lengde!

_DSC6081