Ute på tur.

DSCN7398

Ridetur/oppdagelsesferd/klatretur med Silvur her en dag. Det var så tørt og fint en periode at man kunne ri omtrent overalt, så det utnyttet vi til det fulle.
Her var vi på oppdagelsesferd rundt en av mine favorittplasser, hvor jeg aldri har vært med hest før. Ikke fordi det er myr og vått, men fordi de veiene opp dit jeg har kjent til har vært for bratte. Men når man plutselig får vite om en fin sti, da må den jo selvsagt prøves ut!
Bratt var det jo, men stien var fin og Silvur kjempeflink. Fra å være skeptisk til å gå ned små, omtrent flate bakker har han nå gått over til å omtrent sette seg på rumpa ned kjempebratte skråninger uten overtalelser. Alle rideturene i terrenget i det siste har helt klart gitt ham masse selvtillit! (og ja, jeg går selvsagt av der det er veldig bratt eller ulendt)

Og til dere som har oppdaget noe merkelig bak salen min på bildet, vi fant et omtrent helt skjelett av en hjort midt på den vesle stien vi fulgte akkurat da. Sånt finner man jo ikke hver dag, så takket være høytråd i lomma og kjekke hemper på salen ble hodeskallen med hjem. Samlemanien har ingen grenser, hahah.

Ridetur i nydelig kveldslys.

I dag fikk jeg virkelig øynene opp for hvilken KUL hest Embla er.
Jeg tenkte vi skulle klatre litt, og bruke både hode og bein litt mer enn hva vi har gjort på skogsveiene tidligere. Så vi bante oss frem igjennom kratt og busker, over myrer og nedfallstrær.
Og Embla går på uansett hva det skal være, og det er aldri et snev engang av panikk eller redsel om hun synker nedi med beina eller omtrent går seg fast i tett kratt. Hun er full av stå-på-vilje, og det største problemet er faktisk å bremse henne ned når vi går under lave trær eller igjennom høyt kratt, for da skal hun fortest mulig igjennom uten noen som helst tanke på hva som enn måtte sitte oppå. Så det er bare å henge på for harde livet.

Èn ting som var dårlig planlagt i dag da.
Jeg snauet ned manen hennes for to dager siden….. Som da betyr null man å holde seg fast i. HAHA.
Så i de bratteste bakkene stod jeg i stigbøylene og klamret meg bokstavlig talt fast rundt halsen hennes. Glad vi var langt utenfor allfarvei..
Men flinke gampen finner seg i alt, og klatret som en helt likevel. Jeg kan jo ri den hesten hvor som helst jo! Opp bratte skråninger, ned skråninger, over myrer, der det er steinete, over grøfter og falne trær, i all slags ulendt terreng og på helt gjengrodde stier. Hun takler alt.
Og enn så røft terrenget var her og der, fant jeg ikke ett eneste sår eller skramme på beina hennes etterpå. Og alt vi bruker av beinbeskyttelse er små stryksokker som kun beskytter kodeleddene på bakbeina, da hun har en tendens til å slå dem borti hverandre når hun går :)
Lenge leve barske fjordinger!!

Og lyset var helt nydelig i dag.
Høstfargene har kommet i all sin prakt her nå, og den lave ettermiddagssola kastet et nydelig gult lys over fjord og fjell. Selvsagt hadde jeg ikke med meg speilrefleksen denne gangen heller, så mobilkamera it is!

 

20130926_173031Velfortjent pause i en nydelig granskog.

20130926_174905Etter å ha surret rundt i en annen granskog en stund, fant vi endelig tilbake til en vei. Og da var det bare å klatre seg oppover!

20130926_175244Utsikt over bygda og fjorden. Vakkert!

20130926_175254Embla liker å skue utover.

20130926_175811Nysnø på toppen av Sula.

20130926_182808På vei hjem.

20130926_182755  20130926_182915