Jeg vet knapt hvordan en vanlig 17. Mai feires..

Ok, jeg har noen vage minner om leker og konkurranser på fotballbanen, isspising og taler. Fordi at helt siden jeg var ni år gammel, har omtrent alle 17.Mai-er gått med på marsjering og spilling i forskjellige tog sammen med korpset.

Ikke misforstå meg, jeg elsker denne tilværelsen.
Men det har gjort at jeg vet bare sånn i teorien hvordan andre folk pleier å feire denne dagen. Da jeg gikk på barneskolen var det alltid om å gjøre og spise mest mulig is huker jeg. De andre barna gikk rundt og skrytte av at de hadde lagt i seg 8-9 stykker i løpet av dagen, imens jeg bare hadde hatt tid til den ene vi fikk gratis på det ene stedet vi spilte.

Men det har aldri gjort meg noe. Jeg har alltid vært glad i korpset, og ville ikke byttet èn eneste korps-17.Mai mot en «vanlig».

Etter å ha tilbrakt fjorårets nasjonaldag i England uten videre feiring var det litt ekstra stas å være hjemme i år. Tro det eller ei, 17. Mai i fjor var den dagen jeg hadde mest hjemlengsel i løpet av de åtte månedene jeg var utenlands. Ikke engang julaften i et fremmed land gjorde meg like sørgmodig som det å se NRK sin direktesending av nasjonaldagen på nett-tv.

I år tror jeg forresten at jeg slo egen rekord i antall tog. Vi marsjerte og spilte i ikke mindre enn fem stykker i forskjellige småbygder rundt om. Det første startet klokka 07:30 i surt regn nede på Øra, og sørget for at noter og uniform var våte nesten allerede før dagen hadde startet.

Men underveis til neste tog tittet sola igjennom skyene og resten av dagen fikk vi merke at vi har svarte uniformer, for å si det sånn! Varmt ble det, men heller det enn regn. Og hva er vel finere enn norske flagg og bunader under blå himmel, mot en bakgrunn av lysegrønn skog og grønne marker?


Uværsskyene viker for sol og blå himmel!

Jeg er så glad for at jeg ble med i Hornmusikken dette året jeg har vært hjemme, og jeg har hatt en nydelig, om enn litt slitsom dag.
Som nykommer var alle marsjene vi spilte helt nye for meg, og selv om jeg har hatt noen uker på meg så er det først NÅ jeg føler at de sitter, hahah.
Så da er det bort med dem, og frem med to splitter nye som jeg fikk i dag, som skal spilles når Kongen og Dronningen besøker bygda på torsdag. Takk og lov for youtube!

Det ble både lite hest og lite ordentlige bilder i dag.
Hesten fikk nyte dagen hjemme i sola, og kjenner jeg dem rett lå de nok flate utover jordet og snorket hele gjengen. Det var iallefall to trøtte fjes på Embla og Silvur da vi kom hjem igjen!
Kamera ble ikke prioritert i dag, da vi hadde en hektisk timeplan og de fineste motivene ville selvsagt befinne seg langs veien imens vi marsjerte.
Jeg følte klumpen i halsen og den nasjonalromantiske stoltheten av å være norsk flere ganger da vi passerte fjord og grønne jorder, med flagget svaiende i vinden og et tog av vakre bunader og glade fjes bak oss.


Bygda mi, tatt med mobilen ut av bussvinduet.

Det var selvsagt en stor 200-årsmarkering i hovedtoget i sentrum, som var det største toget jeg noengang har deltatt i. Kommunen hadde prøvd å samle alle barneskolene for anledningen, og å få så mange som mulig til å delta. Skolekorpset ledet an, og vi i Hornmusikken ble plassert ca midt i toget. Ikke nok med at toget var langt, men det var hundrevis av tilskuere langs veiene også. Nordmørsbunader og flagg så langt øyet kunne se!
Bilder og video: http://www.driva.no/nyheter/article9704259.ece og http://www.trollheimsporten.no/surnadal-i-fest.5493477-312228.html

Det siste toget stod ikke på lista til Hornmusikken, det var et korps bestående kun av frivillige fra nærområdet. For korpsmusikk må det være på en sånn dag!

Og musikk ble det! Jeg hadde blitt satt til å spille piccolofløyte, som er ganske mye vanskeligere og tyngre enn en vanlig tverrfløyte. Grepene og alt er det samme, men den er under halvparten så stor og det er vanskeligere å få ren lyd.
Men jeg klarte meg bedre i dag enn på øvingene, og er generelt sett fornøyd med hvordan det gikk!


Bilder fra siste toget, tatt av mammaen min.

Så dette er en helt normal 17. Mai for meg.
Farte kommunen rundt for å marsjere i tog etter tog ikledd uniform og slips, og såvidt ha tid til en kaffekopp eller en is imellom slagene. Men som sagt, jeg storkoser meg!

Hvordan har din dag vært? :)

 

Oppe i det kalde nord.

I månedsskiftet mellom november og desember tok jeg meg en tur helt opp til Troms, lengre nord enn jeg noengang har vært før.
Disse bildene skulle egentlig ha vært postet for flere uker siden, like etter de snøstormbildene, men har ikke fått somlet meg til å gjøre det før nå. Sånn kan det gå.

Hadde ettpar fine uker der oppe, men fikk ikke tatt så mye bilder. Men dagen jeg dro derfra fikk jeg masse fine bilder av den vakre naturen på vei til flyplassen.
Mesteparten av bildene er tatt igjennom bilvinduet, så de er kanskje ikke de aller beste, men jeg ble overraskende fornøyd med en god del av dem.

_DSC3555_DSC3568_DSC3572_DSC3574_DSC3575_DSC3608_DSC3688Tromsø.

_DSC3671

Embla tar av. Igjen!

Å bli flyttet til nytt beite er alltid stas, selv om det er snø og lite nytt gress på denne årstiden. Men forandring fryder likevel tipper jeg, for det var en bokstavelig talt hoppende glad Embla som møtte meg da jeg kom opp i innhegningen litt senere den dagen..

_DSC3404_DSC3479_DSC3412_DSC3414Gutta begynte å tulle først, og deretter fikk Embla også fart på seg.

_DSC3436_DSC3438_DSC3444_DSC3451Hun er så morsom når hun er i det humøret, for da skal det ingenting til før hun setter av gårde. Hun er en hest som definitivt er glad i fart, og hun bruker hva som helst som et påskudd til å løpe. En liten bevegelse fra meg, at jeg går ett skritt fremover eller bare løfter hånda i været er nok til at hun hopper til og bukker rundt som en galning.

_DSC3457_DSC3428_DSC3430_DSC3463_DSC3467_DSC3456_DSC3480Glad og fornøyd Embla etter herjingen.

_DSC3493_DSC3500«Først dogger vi kameralinsa litt……»
   _DSC3504«Deretter ransaker vi alle lommer på jakt etter noe spiselig…»  

Den første snøen!

Eller, iallefall for meg. Om vi har hatt snø her tidligere i år, var det i så fall imens jeg var borte. Jeg har ikke sett så mye snø på godt over et år, så til tross for min motvilje mot å få snø for bare noen uker sien, ble jeg glad da jeg tittet ut vinduet en morgen i forrige uke og så at alt var dekket av et tykt, hvitt lag.

Det er rart hvor stille alt blir når snøen legger seg..

_DSC3370_DSC3375_DSC3366_DSC3393_DSC3395

Tilbake til kalde Norge.

_DSC2455
_DSC2470
_DSC2464

..
..
Det er godt å være tilbake i Norge igjen, men det er betydelig kaldere her enn det var i England. Her er det fremdeles et hint av høstfarger rundt omkring, imens der borte er de på sitt vakreste akkurat nå.

Disse bildene ble tatt på Gol på onsdag. Jeg ble ettpar dager sørafor, før jeg endelig snudde nesa nordover mot Møre igjen i går ettermiddag.
Det er herlig å være hjemme igjen!
..
..

_DSC2481