Embla tar av. Igjen!

Å bli flyttet til nytt beite er alltid stas, selv om det er snø og lite nytt gress på denne årstiden. Men forandring fryder likevel tipper jeg, for det var en bokstavelig talt hoppende glad Embla som møtte meg da jeg kom opp i innhegningen litt senere den dagen..

_DSC3404_DSC3479_DSC3412_DSC3414Gutta begynte å tulle først, og deretter fikk Embla også fart på seg.

_DSC3436_DSC3438_DSC3444_DSC3451Hun er så morsom når hun er i det humøret, for da skal det ingenting til før hun setter av gårde. Hun er en hest som definitivt er glad i fart, og hun bruker hva som helst som et påskudd til å løpe. En liten bevegelse fra meg, at jeg går ett skritt fremover eller bare løfter hånda i været er nok til at hun hopper til og bukker rundt som en galning.

_DSC3457_DSC3428_DSC3430_DSC3463_DSC3467_DSC3456_DSC3480Glad og fornøyd Embla etter herjingen.

_DSC3493_DSC3500«Først dogger vi kameralinsa litt……»
   _DSC3504«Deretter ransaker vi alle lommer på jakt etter noe spiselig…»  

Den første snøen!

Eller, iallefall for meg. Om vi har hatt snø her tidligere i år, var det i så fall imens jeg var borte. Jeg har ikke sett så mye snø på godt over et år, så til tross for min motvilje mot å få snø for bare noen uker sien, ble jeg glad da jeg tittet ut vinduet en morgen i forrige uke og så at alt var dekket av et tykt, hvitt lag.

Det er rart hvor stille alt blir når snøen legger seg..

_DSC3370_DSC3375_DSC3366_DSC3393_DSC3395

Ridetur i nydelig kveldslys.

I dag fikk jeg virkelig øynene opp for hvilken KUL hest Embla er.
Jeg tenkte vi skulle klatre litt, og bruke både hode og bein litt mer enn hva vi har gjort på skogsveiene tidligere. Så vi bante oss frem igjennom kratt og busker, over myrer og nedfallstrær.
Og Embla går på uansett hva det skal være, og det er aldri et snev engang av panikk eller redsel om hun synker nedi med beina eller omtrent går seg fast i tett kratt. Hun er full av stå-på-vilje, og det største problemet er faktisk å bremse henne ned når vi går under lave trær eller igjennom høyt kratt, for da skal hun fortest mulig igjennom uten noen som helst tanke på hva som enn måtte sitte oppå. Så det er bare å henge på for harde livet.

Èn ting som var dårlig planlagt i dag da.
Jeg snauet ned manen hennes for to dager siden….. Som da betyr null man å holde seg fast i. HAHA.
Så i de bratteste bakkene stod jeg i stigbøylene og klamret meg bokstavlig talt fast rundt halsen hennes. Glad vi var langt utenfor allfarvei..
Men flinke gampen finner seg i alt, og klatret som en helt likevel. Jeg kan jo ri den hesten hvor som helst jo! Opp bratte skråninger, ned skråninger, over myrer, der det er steinete, over grøfter og falne trær, i all slags ulendt terreng og på helt gjengrodde stier. Hun takler alt.
Og enn så røft terrenget var her og der, fant jeg ikke ett eneste sår eller skramme på beina hennes etterpå. Og alt vi bruker av beinbeskyttelse er små stryksokker som kun beskytter kodeleddene på bakbeina, da hun har en tendens til å slå dem borti hverandre når hun går :)
Lenge leve barske fjordinger!!

Og lyset var helt nydelig i dag.
Høstfargene har kommet i all sin prakt her nå, og den lave ettermiddagssola kastet et nydelig gult lys over fjord og fjell. Selvsagt hadde jeg ikke med meg speilrefleksen denne gangen heller, så mobilkamera it is!

 

20130926_173031Velfortjent pause i en nydelig granskog.

20130926_174905Etter å ha surret rundt i en annen granskog en stund, fant vi endelig tilbake til en vei. Og da var det bare å klatre seg oppover!

20130926_175244Utsikt over bygda og fjorden. Vakkert!

20130926_175254Embla liker å skue utover.

20130926_175811Nysnø på toppen av Sula.

20130926_182808På vei hjem.

20130926_182755  20130926_182915