London by night.

London by night is a wonderful sight
There is magic abroad in the air
I’m often told that the streets turn to gold
When the moon shines on circus and square

Up comes the moon when the city’s asleep
He’s not alone, for it seems
Somewhere up there stands an angel to keep her watch
While each Londoner dreams.

_DSC4433
_DSC4420
_DSC4040
_DSC3986
_DSC4001
_DSC4063
_DSC4015
_DSC4201
_DSC4237
_DSC4289
_DSC4315  _DSC4127

London.

_DSC2269Guildford på vei til toget.

_DSC2273
_DSC2280

..
Tok meg en tur til London her en dag jeg hadde fri, hovedsaklig for å se Sofia Escobar i Phantom en siste gang før hun slutter, men også for å bare tusle rundt og knipse litt bilder.

Showet var ett av de beste, med Scott Davies som Phantom. Sofia var bedre enn aldri før, og det var godt å få sett henne som Christine en siste gang, og å få sagt farvel og lykke til videre ansikt til ansikt.

London er travelt for tida, med mye folk overalt.
Men likevel er det en skjønn by med noe nytt og spennende rundt hvert hjørne..
..

_DSC2283
_DSC2298
_DSC2301
_DSC2308
_DSC2314
_DSC2321Ingen Londontur er komplett uten..

_DSC2329
_DSC2335
_DSC2350
_DSC2352
_DSC2367Hos John Lewis i Oxford Street har jula allerede kommet..

Ridetur i nydelig kveldslys.

I dag fikk jeg virkelig øynene opp for hvilken KUL hest Embla er.
Jeg tenkte vi skulle klatre litt, og bruke både hode og bein litt mer enn hva vi har gjort på skogsveiene tidligere. Så vi bante oss frem igjennom kratt og busker, over myrer og nedfallstrær.
Og Embla går på uansett hva det skal være, og det er aldri et snev engang av panikk eller redsel om hun synker nedi med beina eller omtrent går seg fast i tett kratt. Hun er full av stå-på-vilje, og det største problemet er faktisk å bremse henne ned når vi går under lave trær eller igjennom høyt kratt, for da skal hun fortest mulig igjennom uten noen som helst tanke på hva som enn måtte sitte oppå. Så det er bare å henge på for harde livet.

Èn ting som var dårlig planlagt i dag da.
Jeg snauet ned manen hennes for to dager siden….. Som da betyr null man å holde seg fast i. HAHA.
Så i de bratteste bakkene stod jeg i stigbøylene og klamret meg bokstavlig talt fast rundt halsen hennes. Glad vi var langt utenfor allfarvei..
Men flinke gampen finner seg i alt, og klatret som en helt likevel. Jeg kan jo ri den hesten hvor som helst jo! Opp bratte skråninger, ned skråninger, over myrer, der det er steinete, over grøfter og falne trær, i all slags ulendt terreng og på helt gjengrodde stier. Hun takler alt.
Og enn så røft terrenget var her og der, fant jeg ikke ett eneste sår eller skramme på beina hennes etterpå. Og alt vi bruker av beinbeskyttelse er små stryksokker som kun beskytter kodeleddene på bakbeina, da hun har en tendens til å slå dem borti hverandre når hun går :)
Lenge leve barske fjordinger!!

Og lyset var helt nydelig i dag.
Høstfargene har kommet i all sin prakt her nå, og den lave ettermiddagssola kastet et nydelig gult lys over fjord og fjell. Selvsagt hadde jeg ikke med meg speilrefleksen denne gangen heller, så mobilkamera it is!

 

20130926_173031Velfortjent pause i en nydelig granskog.

20130926_174905Etter å ha surret rundt i en annen granskog en stund, fant vi endelig tilbake til en vei. Og da var det bare å klatre seg oppover!

20130926_175244Utsikt over bygda og fjorden. Vakkert!

20130926_175254Embla liker å skue utover.

20130926_175811Nysnø på toppen av Sula.

20130926_182808På vei hjem.

20130926_182755  20130926_182915