A Home in the Meadow


..
..
Debbie Reynolds – A Home in the Meadow (fra How the West was Won, 1962)
..
Away, away, come away with me
Where the grass grows wild and the winds blow free
Away, away, come away with me
And I’ll build you a home in the meadow

Come, come, there’s a wondrous land
For the hopeful heart and the willing hand
Come, come, there’s a wondrous land
Where I’ll build you a home in the meadow

The stars, the stars, oh how bright they’ll shine
On a world the lord himself designed
The stars, the stars, oh how bright they’ll shine
On the home we will build in the meadow

Come, come, there’s a wondrous land
For the hopeful heart and the willing hand
Come, come, there’s a wondrous land
Where I’ll build you a home in the meadow

..

Meet Me in St. Louis


Meet me in St. Louis, Louis,

Meet me at the fair,
Don’t tell me the lights are shining
any place but there..

Jeg kjøpte denne filmen sist jeg var i London, helt på impuls egentlig. Jeg har aldri sett den før, bare hørt veldig mye om den og sett klipp fra den her og der. Jeg kjøper som oftest kun filmer jeg har sett før og liker veldig godt, fordi da vet jeg at den er verdt pengene.

Men Meet Me in St. Louis må være en av de beste filmene jeg har kjøpt så spontant.
Den har den typiske «Feel-Good»-stemningen som er så typisk for MGM-musikalene fra 40- og 50-tallet, med fargerike kostymer og stemningsfulle kulisser, og fengende musikk.
Den er både glad og lystig, skummel og trist, og med en varm slutt som iallefall fikk meg til å sitte igjen med tårer i øynene og et smil om munnen.

Den handler om familien Smith, som bor og trives i vakre St. Louis. Men når kjærligheten blomstrer på flere kanter, den store verdensutstillingen nærmer seg og livet kunne ikke blitt bedre, annonserer Mr. Smith at han har takket ja til en jobb i New York, og hele familien skal flytte dit etter jul enten de vil eller ikke.

 

11437035_1(kilde)

 

Judy Garland er jo i en klasse for seg, og i denne filmen stråler hun virkelig.
Men den som overrasket meg mest var lille Margaret O’Brien. Hun var bare sju år, men skuespillet hennes var virkelig overbevisende og hun virket veldig selvsikker og flink. Hats off!

Filmen er lagd av legendene Vincente Minnelli og Arthur Freed, med musikk av Roger Edens og Conrad Salinger.
Ett av praktnumrene, og sikkert det best kjente, er den glade og lystige The Trolley Song (youtubelink), som ble skrevet av Hugh Martin og Ralph Blane.
Hele den scenen i filmen ble filmet i ett take, noe som var veldig uvanlig på den tiden, og noe som visstnok skjer enda sjeldnere i dag.

 

meet-me-in-st-louis-25Stillbilde fra The Trolley Song. (kilde)

 

Lengre ute i filmen er det julaften, og en sørgmodig Judy Garland synger Have Yourself a Merry Little Christmas for lille Margaret O’Brien (youtubelink). De skal flytte om få dager, men ingen av dem har noe særlig lyst til å forlate alt det kjente og kjære.

Så, i slutten av filmklippet jeg linker til ovenfor, idet faren ser at Esther (Judy Garland) fortvilt prøver å fortelle lillesøsteren at New York er et fint sted imens hun tydelig strever med følelsene selv, skjønner han hva han har gjort ved å omtrent tvinge familien til å flytte fra byen de er så glade i. Og her kommer vendepunktet i historien.

 

urlFra Wish Yourself a Merry Little Christmas. (kilde)

 

Så om du har lyst til å se en søt, romantisk film en kveld, eller er fan av klassiske musikaler generelt eller vil se mer av dem, anbefales denne filmen på det varmeste.
Det er en fin introduksjon for de som ikke har sett noen klassikere før, og det er en perle i samlingen for de som er kjent innen sjangeren. Får du sjansen, så se den!

11 O Teatro Da Vida Filme Movie Film Agora Seremos Felizes Meet Me In St. Louis Vincente Minnelli 1944 Margaret O'Brien Judy Garland(kilde)

capture3(kilde)

Meet-Me-in-St-Louis(kilde)
  meet-me-in-st-louisd(kilde)

Har du sett den?

The Babbitt and the Bromide.

Gene Kelly og Fred Astaire – to av de største dansetalentene noensinne, sammen i sketsjen The Babbitt and the Bromide fra filmen Ziegfeld Follies (1945). Dette var den første av de to eneste gangene de danset sammen på film.
Media og rykter ville ha det til at Astaire og Kelly var bitre rivaler, noe som ikke stemte. Det som derimot kommer mest tydelig frem i dette klippet blandt annet, er heller en gjensidig beundring for hverandre.
De hadde svært forskjellig dansestil og utførelse, da Fred Astaire er mest å finne i «top hat, white tie and tails», imens Gene Kelly ville gjøre dansing til noe enhver kan kjenne seg igjen i.

“I didn’t want to move or act like a rich man. I wanted to dance in a pair of jeans. I wanted to dance like the man in the streets.”

De siste månedene har jeg pløyd igjennom en haug gamle musikaler, både Gene og Fred sine, og jeg skulle virkelig ønske at de gjorde flere opptak sammen. Den neste gangen de danset sammen var i 1976 da de presenterte That’s Entertainment Part II sammen.

Å se de to danse gjør meg nesten sikker på at de må ha funnet en eller annen måte å oppeve tyngdekraften på. Uansett hva de gjør, ser det ser så sinnsykt lett og uanstrengt ut. Utrolig fascinerende.
Jeg kunne sett filmene deres dag og natt i strekk uten å bli lei..

“The musicals had a good, happy feeling, saying that the world is a better place. They say it’s not reality, but who cares? There’s too much reality these days.”
– Shirley Jones

“Because we are human, because we are bound by gravity and the limitations of our bodies, because we live in a world where the news is often bad and the prospects disturbing, there is a need for another world somewhere, a world where Fred Astaire and Ginger Rogers live.”
– Roger Ebert

Drum crazy.

Hvis du noen gang skal stjele et leketøy fra en unge, gjør det Fred Astaire-style!

Dette må være en av de mest geniale dansescenene hans.
Han får det til å se så sinnsykt lett og uanstrengt ut, og timingen er perfekt. Perfeksjonist som han var, så ligger det nok flere uker med intens trening og repetisjoner bak disse fire minuttene med dansing.

Klippet er fra filmen Easter Parade fra 1948, midt i «the MGM Musical’s golden era».
Det er en herlig film med både Judy Garland, Peter Lawford og Ann Miller i tillegg til Fred Astaire, og musikk av Irving Berlin.
Egentlig skulle Gene Kelly ha hovedrollen i filmen, men han brakk ankelen under en volleyballturnering og gav dermed rollen til Astaire, som egentlig hadde lagt musikalkarrieren på hylla.
Men heldigvis takket han ja til rollen, og i årene som fulgte kom det flere musikalperler på rekke og rad.

Nok nerding, nyt klippet!

To be young at heart..

Fairy tales can come true, it can happen to you
If you’re young at heart.

For it’s hard, you will find, to be narrow of mind
If you’re young at heart.

You can go to extremes with impossible schemes,
You can laugh when your dreams fall apart at the seams.
And life gets more exciting with each passing day,
And love is either in your heart, or on it’s way.

Don’t you know that it’s worth every treasure on earth
To be young at heart.

It’s very nice to go trav’ling,
To Paris, London and Rome.
It’s oh, so nice to go trav’ling,
But it’s so much nicer,
Yes, it’s so much nicer to come home.

Min siste «vanlige» kveld her i Surrey.
I morgen kommer mamma og pappa, så drar vi til London på torsdag og blir der til søndag, og seent på kvelden søndag lander flyet vårt på Værnes, og jeg er hjemme på norsk jord igjen. Det er så rart å tenke på. Disse månedene har gått så fort..
Men det skal bli utrolig godt å komme hjem igjen.

No more customs
Burn the passport
No more packing, and unpacking
Light the home fire
Get my slippers
Make a pizza