Embla tar av. Igjen!

Å bli flyttet til nytt beite er alltid stas, selv om det er snø og lite nytt gress på denne årstiden. Men forandring fryder likevel tipper jeg, for det var en bokstavelig talt hoppende glad Embla som møtte meg da jeg kom opp i innhegningen litt senere den dagen..

_DSC3404_DSC3479_DSC3412_DSC3414Gutta begynte å tulle først, og deretter fikk Embla også fart på seg.

_DSC3436_DSC3438_DSC3444_DSC3451Hun er så morsom når hun er i det humøret, for da skal det ingenting til før hun setter av gårde. Hun er en hest som definitivt er glad i fart, og hun bruker hva som helst som et påskudd til å løpe. En liten bevegelse fra meg, at jeg går ett skritt fremover eller bare løfter hånda i været er nok til at hun hopper til og bukker rundt som en galning.

_DSC3457_DSC3428_DSC3430_DSC3463_DSC3467_DSC3456_DSC3480Glad og fornøyd Embla etter herjingen.

_DSC3493_DSC3500«Først dogger vi kameralinsa litt……»
   _DSC3504«Deretter ransaker vi alle lommer på jakt etter noe spiselig…»  

Embla har blitt fancy!

Jeg har aldri brydd meg noe særlig om hvilket merke hesteutstyret mitt er, så lenge det passer og jeg er fornøyd med det. Jeg ser ikke vitsen i å bruke tusener av kroner på utstyr fra populære merker fordi det er «in», når man kan finne akkurat det samme produktet billigere andre steder, minst like slitesterkt og holdbart.

Så derfor er dette nesten en historisk hendelse. (hahah)
Da jeg var i England i oktober, fikk jeg og hun som har tatt over jobben min som groom på stallen i Surrey velge oss noe for £50 hver på den lokale hesteutstyrbutikken som takk for godt arbeid. Det var litt sent på dag og butikken skulle stenge snart, så vi måtte bestemme oss kjapt.
Jeg har allerede mer utstyr enn jeg bruker, og trenger strengt tatt ikke noe spesielt.

Så valget for min del falt da på ei nydelig, blå Kingsland grime til Embla.
Og denne er herved det mest eksklusive jeg noengang har eid av hesteutstyr.

Og derfor føler jeg at jeg har full rett til å skryte litt av den ;)
Omtrent det første jeg gjorde etter at jeg kom hjem var å hente en tjukk, hårete, sølete, rufsete Embla ut av innhegningen og prøve den på. (etter en grundig børstings vel og merke, jeg kan jo ikke skitne til grima første gangen jeg bruker den!)
Den tok seg nydelig ut på henne, og den ser veldig behagelig ut med myk fleece både på neserygg, bak ørene og på sidene. Spenner på begge sider ved ørene gjør at den er veldig fleksibel, og passer sikkert til islandshesten vår også. Pluss at man dermed lett kan ta av fleecestykket bak ørene om man vil bytte det ut eller det trenger vask.

Dette kommer ikke til å bli en hverdagsgrime akkurat, den kommer nok til å pynte veggen i salrommet mer enn den kommer til å pynte Embla. Sånn i starten iallefall.
Men jeg er uansett storfornøyd med valget, og jeg gleder meg til jeg får anledninger til å bruke den.

For se så søt hun ble med den på da!

 

_DSC2812_DSC2826_DSC2829Myk og behagelig fleece

_DSC2861

Bambi?

På vei nedover innkjørselen siste dagen min på Langedrag for denne gang, kom jeg over noe som kunne vært en scene tatt rett ut fra Bambifilmen..

Det var rådyret Rufus som delte maten sin med ikke mindre enn tre kaninuser:

_DSC0984  _DSC1007
_DSC1014
_DSC1015
_DSC1016Og de er jo ikke lite frekke heller…??

..
Rufusen har forresten vokst seg stor og fin nå, og blitt en riktig så kjekk herremann! :)
Han har snart mistet all babypelsen og de hvite flekkene, og ser derfor litt pjuskete ut. Men det betyr at en tykk og varm vinterpels er på vei, nå som vinteren er i anmarsj!

HER kan du se bilder av Rufus tatt bare noen dager etter at han ankom Langedrag, knapt en uke gammel. Det skal mye til for å bli søtere altså!

Og sånn ser han ut nå :) Stor og kjekk!

_DSC0992

Kaninportretter.

Under en fotorunde rundt om på Langedrag forrige uke, la jeg meg ned på magen på gresset for å prøve å få litt bilder av de ville kaninene som spretter rundt.
Det viste seg at kaninene syntes dette var kjempespennende, så istedet for å måtte lokke dem til meg for å få bilder av dem, måtte jeg heller dytte dem vekk fra linsa fordi de kom alt for nærme. Når man heller er rolig og tålmodig istedet for å løpe etter dem, kommer de helt bort for å lukte på deg – helt frivillig :)

Og nei, det er ikke samme kanin på alle bildene, selv om det ved første øyekast kan se slik ut. Dette er som sagt ville kaniner, med den fargen som egner seg best som kamuflasje i fjell og skog.
På det meste var det omtrent seks kaniner rundt meg på èn gang.

_DSC0816
_DSC0829
_DSC0831
_DSC0849
_DSC0860På vei bort til meg for å undersøke.

_DSC0863
_DSC0871
_DSC0884
_DSC0890
_DSC0906
_DSC0915
_DSC0912

_DSC0926

Høst på Langedrag.

Etter ei uke med nydelig høstvær på Langedrag, ble det selvsagt en del bilder.
Mange av bildene i andre innlegg, tidligere og de som kommer om litt, er også fra samme dagen som de aller fleste her.

_DSC0414Eneste bildet jeg fikk som ble sånn noenlunde bra da jeg passerte Valdresflya på vei sørover.

_DSC0505Langedrag.

_DSC0514
_DSC0548
_DSC0427Mouflonvær

_DSC0432
_DSC0436Cæsar!

_DSC0539Utsikten over Tunhovdfjorden.
     _DSC0560Idyll.

_DSC0565
_DSC0610
_DSC0729
_DSC0743Høst.

_DSC0774
_DSC0760  _DSC0781
_DSC0959.