His music needed one thing..

2014-04-24 17.11

Alle spontane turer til London har alltid en veldig god grunn. Denne gangen kom det veldig brått på, og det var ikke mye tid om å gjøre.
De som ser Dr Who kjenner nok til Arthur Darvill som spiller Rory, som med tiden har blitt en av mine favoritter i hele serien. Han skulle være med i musikalen Once i London – i kun seks uker!
Jeg mener man må ta sjansene imens man har dem, så ikke lenge etter at jeg fikk vite om det via Twitter var billettene booket. Jeg dro med meg Mari, som er den som har skylden for at jeg er overinteressert i Dr Who i det hele tatt.

Arthur Darvill (Guy) and Zrinka Cvitesic (Girl) in Once
ONCE The Musical London Cast 2014

Vi hadde ikke bestilt billetter til selve forestillingen på forhånd, da det ofte lønner seg mer med «day tickets», som man kjøper samme dag på teateret. Dette førte til at jeg satt i 1,5 time og frøs utenfor billettluka på Phoenix tidlig på morgenen for å være sikker på å få billett. Etter køen vi havnet i da jeg og Emil skulle se American Psycho på Almeida Theatre i januar, tenkte jeg det var best å være ute tidligst mulig.

Jeg var nummer ti eller elleve i køen denne gangen, og ventingen var verdt det. Vi fikk billetter på fremste rad, for bare £25 hver!! Dette er billetter som koster 600-700 NOK skal man kjøpe dem på forhånd. Wiho!

Det er mye som gjør Once til en veldig unik teateropplevelse.
For det første har de ikke noe orkester, slik som musikaler vanligvis har. All musikk er spilt live av skuespillerne, som alle er på scenen til enhver tid. Hver enkelt skuespiller har sitt instrument, som de bidrar med selv i scenene karakterene deres ikke er med i.
Scenen er designet som en irsk pub da handlingen foregår i Dublin. På veggene henger det dusinvis av speil i forskjellige størrelser og fasonger, som gir det hele en veldig spesiell følelse.

«If you look in the mirrors, you can see part of a face or part of a hand playing a guitar, they fracture the space,they fracture events. Once is a modern fairy tale in lots of ways. It’s odd and eccentric and told at a bit of an angle, and that’s what’s those mirrors are part of»
– Bob Crowley

Once handler om en artist (Guy) som har mistet kjærligheten og motivasjonen til å spille. En dag møter han ei Tjekkisk jente (Girl) som oppmuntrer ham og nesten tvinger ham til å fortsette med musikken sin. Hun er selv glad i musikk, og igjennom nettopp musikken blir de gode venner, og i løpet av en begivenhetsrik uke utvikler det hele seg til en mektig, men veldig komplisert kjærlighetshistorie.

DSCN7497

Før forestillingen og i pausen er baren på scena en fungerende bar hvor man kan opp og kjøpe seg drikke og snacks. Man får gå rundt på scena og se på kulisser og enkelte rekvisitter, og det er lov å ta bilder.

Er man tidlig ute før forestillingen begynner kan man til og med stå på scena imens skuespillerne sitter i en ring midt på og spiller lystige irske toner og lager rågod stemning!

DSCN7496

Jeg har sett Once før, både på scena og filmen med Glen Hansard. Filmen likte jeg ikke noe særlig husker jeg, men det er lenge siden. Jeg likte den bedre på scena, og det var en helt grei opplevelse. Denne gangen? Jeg vet ikke om jeg får til å forklare..

Alt som fantes for meg var de som stod på scena. Alt rundt bare forsvant. Jeg ble virkelig dratt inn i historien, og handlingen gikk rett inn i margen på meg. Det var helt ubeskrivelig, jeg har aldri opplevd noe lignende før.  Hva det kom av aner jeg ikke..
Samspillet imellom skuespillerne var fantastisk, og de uttrykte alle følelsene så utrolig bra. Og når man er maks to meter unna der alt skjer, så føler man det virkelig på seg. Man ser hvert ansiktsuttrykk og hver tåre.

Og ja, det var veldig spesielt å se Arthur Darvill i egen person så nærme..!
Jeg hadde ingen anelse om at han kunne hverken synge eller spille gitar før jeg oppdaget nylig at han var med i Once på Broadway, og jeg ble positivt overrasket over stemmen hans, som høres mye bedre ut i virkeligheten enn den gjorde på filmklippene jeg har sett av ham!

Arthur Darvill (Guy) in Once photo by Brinkhoff Moêgenburg(3)

Og samspillet mellom ham og Zrinka Cvitesic var helt nydelig. Begge to spiller rollene sine godt, og får frem følelser og nyanser i rollene veldig bra. Begge karakterene har en tydelig forandring i løpet av forestillingen.
«Guy» går fra å være tilbakeholden og deprimert til å se håpet i horisonten og føle mening med dagene igjen, og «Girl» går fra å være en utadvendt og lystig fremmed til å vise skjulte, mykere og kanskje mørkere sider av seg selv, og man får vite at det er mye vondt under det glade smilet.

Og stemmen til Zrinka er også helt nydelig, bare se youtubeklippet «If You Want Me», som du finner nederst i innlegget her.

l-r Zrinka Cvitesic (Girl) and Arthur Darvill (Guy) in Once photo by Brinkhoff Moêgenburg(4)

Og, som vanlig, så er ingen teaterbesøk fullverdig uten en løpetur ut til stage door etterpå. Men selv om jeg løp ut så raskt jeg kunne, ble vi begge for sen til å møte både Arthur og Zrinka. Veldig surt, men vi fikk snakket med de fleste andre skuespillerne, og sanket inn en del autografer i programmet.

Så er det meg og det å gi meg da..
Jeg hadde tross alt reist helt fra Norge kun for å se Arthur Darvill, så da måtte hver mulighet prøves ut. Dermed dro jeg tilbake neste dag i god tid før forestillingen i håp om å treffe ham på vei inn, men en fyr jeg snakket med sa at han var allerede kommet og var igang med forberedelsene til forestillingen.
Så var det kvelden.. Den tilbragte vi i Queens Theatre, for å se Les Misérables. Men dette var siste dagen vår i London, og jeg kunne ikke kvitte meg med den skuffede følelsen. Så jeg tok det vanskelige valget – å GÅ midt i Les Mis for å spurte bort til Phoenix igjen.

Jeg var der en halvtime før Once sluttet, for nå skulle jeg møte Arthur!!
Imens jeg ventet kom det ei mor med en liten gutt på tre år, som helt tydelig var kjempestor Dr Who-fan. Han var nemlig kledt helt likt som the 11th Doctor (Matt Smith) – fra topp til tå med bukseseler, tversoversløyfe og det hele. Til og med en fez!
Han var så utrolig søt!! Han og broren på 6 år har en facebookside, hvor det stadig postes bilder og glimt fra hverdagen til en familie med Dr Who-dilla.

Sam, som han jeg møtte heter, løp spent rundt og snakket om «The Doctor» og «Rory» hele tiden, men da Arthur endelig viste seg i døra, ble øynene store som tallerkner og han gjemte seg stille bak moren sin. Og Arthur ble omtrent målløs da han fikk se Sam i det gjennomførte kostymet. Han tok seg god tid og snakket med Sam, signerte døra til Tardisen hans og poserte for bilde. Som du kan se her.

Det var ikke mange som ventet denne kvelden, så Arthur tok seg god tid.
Han ble kjempeglad for den norske melkesjokoladen jeg hadde kjøpt med til ham, og hoppet bokstavelig talt opp og ned.
Jeg fikk signert begge bildene jeg hadde med – ett til meg og ett til Mari, og selvsagt bilde sammen med ham;

DSCN7486

Jeg gliser fremdeles som en dust når jeg ser på dette, haha.

Selv om jeg fikk veldig dårlig samvittighet for å gå midt i Les Misérables, så var det verdt det.
Endelig fikk jeg møtt ham!!

Og det gikk ikke bedre til enn at jeg dro tilbake og så Once en gang til neste dag..
For flyet mitt til Værnes gikk mye senere enn jeg hadde trodd (haha, bra vi har kontroll!), så jeg fikk tid til å se en ettermiddagsforestilling. Etter å ha sagt hadet til Mari som tok et tidligere fly til Oslo, stakk jeg bort til Her Majesty’s for å se hvem som skulle spille de forskjellige rollene i Phantom of the Opera. En Londontur er liksom ikke komplett uten.

Men så på en annen side, Phantom kan jeg se når som helst, den kommer til å gå i London for evig og alltid, imens Arthur Darvill spilte i Once i bare noen uker til. Så jeg grep sjansen (igjen) og stakk bort til Phoenix igjen. Men ikke uten å slå av en prat med kjente fjes fra Phantom, som bokstavelig talt tok imot meg med åpne armer og en klem. Det er så hyggelig å komme dit, for de blir glade for å se deg og har nesten alltid tid til å stoppe og snakke litt :’)

Denne gangen på Once var en av skuespillerne på ferie, så det var litt andre folk i noen roller. Jeg ble ikke like dratt med i handlingen denne gangen, men det var minst like bra, og veldig interessant å se hvordan stemningen ble helt annerledes der det var nye folk i noen roller, og hvordan alle spilte forskjellig mot hverandre enn sist.

Også denne gangen løp jeg ut til stage door, og hadde heldigvis flaks. Bildene taler vel for seg selv..

2014-04-24 17.05

2014-04-24 17.03
2014-04-24 17.04  2014-04-24 17.06
2014-04-24 17.07
Wiiiih! :’)


Arthur Darvill og Zrinka Cvitesic – Falling Slowly


Zrinka Cvitesic – If You Want Me

Kilder; bilde 1, bilde 2, bilde 3, bilde 4.

Ferdig med strikkeprosjektet!

Jeg er ikke sikker på akkurat når jeg startet med dette prosjektet, men det var mest trolig helt i begynnelsen av desember. Det tok meg ikke mer enn en måned å bli ferdig, overraskende nok!
I begynnelsen av januar felte jeg av de siste maskene, noe som kunne vært gjort tidligere om jeg hadde hatt nok garn før jeg dro til London nyttårshelga.

Det tok meg kortere tid enn jeg noengang hadde forestilt meg, sikkert fordi man skifter farge så ofte. Det ser kanskje ut som om det er strikket helt uten mål og mening, men det er faktisk en plan med det. Jeg har fulgt en oppskrift jeg fant på google, men siden jeg kortet ned litt på stripene her og der ble det litt kortere enn det egentlig skulle være.

Ikke at det gjør så veldig mye, for 5,73 meter er allerede mer enn nok skjerf å surre rundt halsen!

_DSC5356

De som ser/har sett Doctor Who kjenner sikkert igjen dette.

Det er basert på skjerfet som var en del av kostymet til Tom Baker, da han spilte The Doctor på syttitallet. Han hadde flere skjerf med varierende mønster og lengde i løpet av sine sju år i rollen, og dette er da strikket etter oppskriften på det han hadde i sesong 16-17 (1979-1980).

skjerf2Kilde

 

skjerf
Kilde

Her er oppskriften jeg fulgte, som jeg fant på denne siden:

Season16BSNSS

Og jeg må si jeg ble kjempefornøyd med resultatet, selv om det er litt veel langt til å bruke til daglig.
Og siden det virker som om det er svært få som ser Doctor Who her i landet, er det sikkert ikke mange som skjønner greia om jeg først bruker det offentlig heller?

Menmen, jeg finner nok en anledning en eller annen gang! Uansett så er det jo utrolig morsomt å ha noe sånt synes jeg, særlig når man har lagd det selv! :)

_DSC5350

_DSC5351

_DSC5354

Helt uvirkelig..

Joda, her kommer nok en teaterblogg, men denne tar i hovedsak for seg en kveld jeg kommer til å huske lenge.
Jeg prøver fremdeles å overbevise meg selv om at det faktisk skjedde..

Er man i London, er det obligatorisk med minst ett teaterbesøk. Iallefall for meg.
En typisk uke i London for meg er stappet til randen av diverse musikaler og teateroppsettinger. Seks forestillinger på fire dager går lett unna, og jeg storkoser meg!
Denne gangen var jeg jo ikke alene på tur, så jeg nøyde meg med tre. Vi prøvde riktignok å få billetter til flere, men det er stor pågang i disse tider, så de få billettene vi fant var svindyre.

Vi så Phantom of the Opera på nyttårsaften, men det er de to andre stykkene jeg gjerne vil fortelle om.

Vi hadde utrolig flaks, for begge de forestillingene var i utgangspunktet utsolgt.
Men etter nesten en måned med daglig oppdatering av hjemmesiden til the Barbican Centre, fant jeg endelig to ledige billetter til Royal Shakespeare Company sin oppsetning av Shakespeare-stykket Richard II, med ingen ringere enn David Tennant i hovedrollen. Lykke!!!

Som en ivrig Dr Who-fan var dette en veldig stor ting for meg.

urlKilde

Jeg har sett ham i mange forskjellige filmer og serier den siste tiden, så jeg så virkelig frem til å se ham i virkeligheten.

Før forestillingen hadde jeg bestilt en omvisning for oss backstage på the Barbican. Det var en eksklusiv Richard II tour, hvor vi fikk både lære masse om selve stykket OG se hvordan alt fungerte backstage. Den franske guiden vår var veldig trivelig, og han tok oss med både over, under og på siden av scena. Vi fikk forklart hvordan de gjorde enkelte ting, og se på rekvisittene og noen kostymer. Utrolig interessant!

Kvelden kom, og det var helt merkelig å tenke på at jeg befant meg i samme bygg som han fyren som jeg har blitt en så stor fan av og sett så mye av på tv, og at jeg skulle snart få se ham i levende live.

gif

Jeg angrer litt på at jeg ikke gjorde noe research på forhånd for å finne ut litt mer hva stykket handlet om da. For i tradisjon tro, snakket de kun «Shakespearisk» på scenen der. Det vil si sånn gammel, omtrent uforståelig engelsk. Så jeg var lettere forvirret til enhver tid, og jeg har fremdeles ikke heelt skjønt alt som skjedde.

Men i seg selv var stykket veldig bra.
Alle skuespillerne hadde fin flyt i språket og spilte bra, og jeg likte veldig godt bruken av prosjektorer, musikk og kulisser. Prosjekterte bilder på «gardiner» av kjetting gjorde at man fikk et 3D-bilde av scenen, som du ser på et av bildene under.

fghjklKilde

DSCN7100Utsikten vår av scenen, før stykket startet.

Men opplevelsen er ikke over når skuespillerne har gått av scenen. Ikke for meg, iallefall.
For da er det bare å grabbe med seg alle eiendeler, og spurte til stage door i håp om å få et glimt og en autograf.

MEN ute ved stage door var det allerede stappfullt.

David Tennant er en veldig stor skuespiller i England, så det var virkelig trangt om plassen for å få se ham på nært hold. Enda jeg bokstavelig talt løp hele veien ut, hadde jeg ikke en sjangs.
Og siden jeg er ganske lav, var det bare såvidt jeg så over/mellom de som stod foran meg.
Jeg fikk rettet frem coveret til Hamlet-DVDen min langt nok frem til at han kunne signere, men neida. Han stirret på det et halvt sekund, og utbrøt «Oh, I’ve already signed one of those!» før han gikk videre. Argh!

DSCN7104Jeg synes dette bildet beskriver tilstanden veldig godt. Folk som står omtrent oppå hverandre for å få trykket programmene og bildene sine lengst oppi fjeset på stakkaren.

DSCN7231

Å ikke få hverken coveret eller programmet mitt signert vekket kamplysten i meg, så ettpar dager senere var vi tilbake igjen.

Uten å se forestillingen denne gangen, fordi vi ville være der i god tid til å sikre oss plasser fremst ved gjerdet.

DSCN7226Perfect view!

Etter mellom 1,5 – 2 timers venting hadde det samlet seg masse folk allerede, så jeg skjønner at jeg ikke hadde sjangs sist da jeg kom i siste liten!
(bare for å ha nevnt det så var ikke vi først, det var folk som ventet der lengre enn oss for å komme foran!)

Det er ganske morsomt å vente på skuespillere sånn sammen med så mange andre, for man merker det alltid så godt på mengden når den man venter på kommer ut. Spenningen stiger momentant, og de blir ofte tatt imot med applaus og begeistrede rop.

DSCN7227Mye bedre utsikt denne gangen ja!

2013-12-30 23.50OG jeg fikk signert både programmet og dvden! :D

..

Og best av alt..

..

DSCN7228Jeg sitter fremdeles og gliser som en dust hver gang jeg ser dette bildet! :’)

Alt strevet med å få tak i billetter og all ventingen var virkelig verdt det!

Ingenting – ingenting kan beskrive følelsen man sitter igjen med etter en sånn opplevelse. Man kan ikke tro at det nettopp har hendt, og man må stadig titte på bildet og/eller autografen for å forsikre seg om at det faktisk er sant.
Det varer som oftest bare noen minutter – sekunder ofte, men det er øyeblikk som brenner seg fast i minnet og som man ikke ville byttet mot noe som helst i hele verden.

Følelsen av vantro, glede og spenning bobler nesten over, og det føles ut som om man skal enten sprekke eller bare ta av og fly avsted. Det blir noen gledeshopp på vei tilbake til hotellet etter sånne kvelder, for å si det sånn.

Den neste forestillingen jeg vil fortelle om, som også var ganske spesiell, kommer i neste innlegg.

..

Heklerier.

Jeg driver en del med håndarbeid i perioder, og den siste tida har det gått mye i hekling. Jeg har hatt mange små prosjekter på gang, og faktisk blitt storfornøyd med resultatene!
Det startet en gang i høst med at jeg ville prøve å lære meg litt bedre å hekle, og gjerne noe annet enn blomster, som var det eneste ordentlige jeg hadde heklet til da.

Så jeg googlet litt rundt, og kom over blandt annet denne enkle oppskriften på «bestemorruter» til lappeteppe. Det er kjapt og enkelt når man er nybegynner, og dessuten veldig kjekt om man har masse garnrester å bruke opp.

_DSC3744

Det begynner å bli en god del lapper nå, men enda skal det bli flere!

Har ingen plan angående fargene, jeg prøver bare å lage ca like mange av hver foreløpig. Kanskje blir det noe slags mønster, kanskje ikke.
Vi får se når jeg skal begynne å sy/hekle dem sammen! :)

_DSC3731

Da jeg var i England i oktober, var jeg lei av lapper og begynte på et nytt prosjekt.

Jeg lette London rundt etter garn, og endte opp på en nydelig butikk kalt Liberty like ved Oxford Street. Etter både eksteriør og interiør i butikken å dømme skulle man trodd at det var himmelhøye priser der inne, men neida. Garnet var iallefall rimelig nok! :)

Jeg endte opp med et pent brunt garn med tweedbiter i (eller hva det nå var), som var perfekt til formålet. Jeg hadde øvd meg på figuren tidligere med rester av garnet jeg hadde tatt med meg hjemmefra, men det var nå det gjaldt.

En ukes tid senere kunne jeg fornøyd sette denne på nattbordet mitt:

_DSC3749Det var morsomt å hekle ugle, så en liten stund senere hadde jeg omtrent en hel familie…

_DSC3758

Og du skal ikke se bort ifra at det kommer flere.
Jeg prøvde meg på ei rødstrupe også, men den ble så mislykket at den tør jeg ikke vise frem, hahah! Får heller legge ut om jeg får til en bedre en senere.
Jeg heklet uglene på «frihånd» uten oppskrift, jeg bare tittet på forskjellige bilder av andre heklede ugler og fugler og prøvde meg frem.

Så er det jo meg og mine plutselige, voldsomme interesser da…
Imens jeg var i Troms i begynnelsen av måneden, ble det en del tv-titting imens kjæresten var på jobb. Og når jeg ser på tv får jeg fingerkløe, og dette kombinert med en eller annen «obsession» ender i at jeg ganske helt sikkert lager noe nerdete.

Så, etter en god del prøving og feiling, kunne jeg stolt erklære denne ferdig;

_DSC3721

Det er en Ood, en skapning fra tv-serien Dr Who.

De ser ganske ekle ut, men de er egentlig fredfulle og snille skapninger. Akkurat denne heter Ood Sigma, og er den mest fremtredende av dem. Ballen den holder i hånda ble ikke helt rund vel og merke, så den skal jeg fikse på.
Denne er også heklet uten oppskrift, kun med inspirasjon fra bilder på nettet.

Med tiden kan jeg kanskje legge ut oppskrifter på disse to siste, om jeg finner tid og inspirasjon. Jeg er godt igang med et større prosjekt for tida, så det blir nok ikke før om en god stund i så fall. Gjerne legg igjen en kommentar her om du er interessert! :)

Abigail’s Song.

..

When you’re alone, silence is all you know.
When you’re alone, silence is all you know
Let in the noise and let it grow.
..
When you’re alone, silence is all you see
When you’re alone, silence is all you’ll be
Give me your hand and come to me.
..
_DSC3372When you are here, music is all around.
When you are near, music is all around.
Open your eyes, don’t make a sound....
..