Hesteblogg.

Jeg har aldri hatt lyst til at dette skulle bli en hverdagsblogg hvor jeg stadig oppdaterer hva som skjer. Jeg lagde hjemmeisden og denne bloggen for å ha et sted hvor jeg kunne dele bilder, filmer, musikk og andre ting som opptar meg. Akkurat nå dreier livet mitt seg hovedsaklig om hest, så derfor lagde jeg meg like godt en blogg på Hest.no. Der kommer jeg til å poste litt mer hverdagslige ting fremover.
Jeg skal gjøre mitt beste for å holde Siljephoto.net aktiv også, sånn noenlunde iallefall. Det er jo ikke alltid jeg faktisk har ting å poste! Og uten det, null blogg.

Så om du vil høre fra meg oftere og omtrent kun innen hest og alt omkring det, følg meg HER! :)
Takk på forhånd!

En herlig vinterdag.

I dag har det vært virkelig vakkert vintervær her i bygda, med strålende sol og nysnø. Å jobbe delvis ute og delvis inne i en mørk stall var ikke idèelt i dag kjente jeg, det ble mye mysing og vonde øyne de gangene jeg ikke tok på solbrillene.
Men hestene har kost seg i sola, og alle fire fikk seg en god treningsøkt i finværet.

Kameraet var med ut, så det ble en god del bilder i løpet av dagen. Noen finner du nedenfor, og resten finner du i egne innlegg som vil komme litt senere.

_DSC7089
Nysnøen på Snytå ser alltid ut som et lag med mel..

_DSC7129

_DSC7109
Ørn over Kleiva.

_DSC7134

_DSC7142

_DSC7141

_DSC6976
Embla nyter sola.

_DSC7019
Gullit etter en tur i dypsnøen.
      _DSC7148
Hjemme<3

Nå for tiden.

Det føles ut som om dagene går så fort, men på samme tid så sakte. Jeg trodde det var evigheter siden jeg postet innlegget om skjerfet, men det er jo egentlig bare to knappe uker siden.
Det er full vårstemning her for tida, med sol og nydelig vær. Det føles rart og litt trist å ha en hest mindre, men det er likevel nok å fylle dagene med.

Nå som det er tele i bakken kan man ri omtrent overalt, til og med der det til vanlig pleier å være for bløtt. Dette blir selvsagt utnyttet i høyeste grad, og særlig Silvur får virkelig noe å bryne seg på når vi går «offroad.»
Han trenger litt trening i å tenke over hvor han går og planlegge hvor han skal plassere beina, trene koordinasjonen med andre ord, og det er jo terrenget her perfekt til.

2013-12-07 09.35

Han har blitt mye tryggere på seg selv etter at vi begynte med dette, og jeg kan merke framgangen allerede!

Dessuten er det veldig morsomt både for meg og ham (liker jeg å tro) å utforske nye kriker og kroker av skogene rundt her, og ri på steder vi vanligvis ikke har mulighet til på grunn av myrene.

2014-02-05 14.46

2014-02-05 14.47Februar sa du..?
2014-02-06 16.29.36Likte dette. Gikk av og leide et stykke for det var så ulendt, og da jeg stoppet opp for å ta bilder av utsikten la han hodet på skuldra mi og lurte på hva jeg holdt på med. Han er nå søt da!

Jeg og Embla vi jobber hovedsaklig med å roe ned på tur, og finne ut hvordan vi skal samarbeide best mulig istedet for at det ender i frustrasjon for oss begge.
For Embla er en hest med veldig mye energi, hun elsker å løpe og hun er samtidig veldig følsom. Da jeg begynte å ri henne var det fart og spenning som gjaldt for meg også, men nå vil jeg heller at vi skal kunne ta det litt med ro – noe Embla ikke er helt enig i.
Jeg må konsentrere meg om å slappe av og ikke spenne kroppen og forvente at hun skal begynne å gå fortere, for det tar hun som et tegn på at hun skal gjøre det. Og hun blir fort frustrert om jeg stadig holder igjen for mye, så det er om å gjøre å finne balansen der og mase minst mulig, samtidig som jeg prøver å holde henne fokusert på meg. Det er en kronglete vei, det er mye opp og ned og masse prøving og feiling, men jeg liker å ha noe å jobbe med og å lære av, og jeg har stor tro på at dette skal vi få til!

Vi gjør mye forskjellig for tida, og varierer dagene. Vi legger ikke ut på tur uten et godt utgangspunkt, altså om hun er stressa og hyper fra starten av finner vi heller på noe annet og enten roer ned med noen småaktiviteter eller får ut litt energi på andre måter.

2014-01-24 15.45

Beklager bildekvaliteten i dette innlegget, men det er som oftest kun mobilen som er med ut på tur.

Helt uvirkelig..

Joda, her kommer nok en teaterblogg, men denne tar i hovedsak for seg en kveld jeg kommer til å huske lenge.
Jeg prøver fremdeles å overbevise meg selv om at det faktisk skjedde..

Er man i London, er det obligatorisk med minst ett teaterbesøk. Iallefall for meg.
En typisk uke i London for meg er stappet til randen av diverse musikaler og teateroppsettinger. Seks forestillinger på fire dager går lett unna, og jeg storkoser meg!
Denne gangen var jeg jo ikke alene på tur, så jeg nøyde meg med tre. Vi prøvde riktignok å få billetter til flere, men det er stor pågang i disse tider, så de få billettene vi fant var svindyre.

Vi så Phantom of the Opera på nyttårsaften, men det er de to andre stykkene jeg gjerne vil fortelle om.

Vi hadde utrolig flaks, for begge de forestillingene var i utgangspunktet utsolgt.
Men etter nesten en måned med daglig oppdatering av hjemmesiden til the Barbican Centre, fant jeg endelig to ledige billetter til Royal Shakespeare Company sin oppsetning av Shakespeare-stykket Richard II, med ingen ringere enn David Tennant i hovedrollen. Lykke!!!

Som en ivrig Dr Who-fan var dette en veldig stor ting for meg.

urlKilde

Jeg har sett ham i mange forskjellige filmer og serier den siste tiden, så jeg så virkelig frem til å se ham i virkeligheten.

Før forestillingen hadde jeg bestilt en omvisning for oss backstage på the Barbican. Det var en eksklusiv Richard II tour, hvor vi fikk både lære masse om selve stykket OG se hvordan alt fungerte backstage. Den franske guiden vår var veldig trivelig, og han tok oss med både over, under og på siden av scena. Vi fikk forklart hvordan de gjorde enkelte ting, og se på rekvisittene og noen kostymer. Utrolig interessant!

Kvelden kom, og det var helt merkelig å tenke på at jeg befant meg i samme bygg som han fyren som jeg har blitt en så stor fan av og sett så mye av på tv, og at jeg skulle snart få se ham i levende live.

gif

Jeg angrer litt på at jeg ikke gjorde noe research på forhånd for å finne ut litt mer hva stykket handlet om da. For i tradisjon tro, snakket de kun «Shakespearisk» på scenen der. Det vil si sånn gammel, omtrent uforståelig engelsk. Så jeg var lettere forvirret til enhver tid, og jeg har fremdeles ikke heelt skjønt alt som skjedde.

Men i seg selv var stykket veldig bra.
Alle skuespillerne hadde fin flyt i språket og spilte bra, og jeg likte veldig godt bruken av prosjektorer, musikk og kulisser. Prosjekterte bilder på «gardiner» av kjetting gjorde at man fikk et 3D-bilde av scenen, som du ser på et av bildene under.

fghjklKilde

DSCN7100Utsikten vår av scenen, før stykket startet.

Men opplevelsen er ikke over når skuespillerne har gått av scenen. Ikke for meg, iallefall.
For da er det bare å grabbe med seg alle eiendeler, og spurte til stage door i håp om å få et glimt og en autograf.

MEN ute ved stage door var det allerede stappfullt.

David Tennant er en veldig stor skuespiller i England, så det var virkelig trangt om plassen for å få se ham på nært hold. Enda jeg bokstavelig talt løp hele veien ut, hadde jeg ikke en sjangs.
Og siden jeg er ganske lav, var det bare såvidt jeg så over/mellom de som stod foran meg.
Jeg fikk rettet frem coveret til Hamlet-DVDen min langt nok frem til at han kunne signere, men neida. Han stirret på det et halvt sekund, og utbrøt «Oh, I’ve already signed one of those!» før han gikk videre. Argh!

DSCN7104Jeg synes dette bildet beskriver tilstanden veldig godt. Folk som står omtrent oppå hverandre for å få trykket programmene og bildene sine lengst oppi fjeset på stakkaren.

DSCN7231

Å ikke få hverken coveret eller programmet mitt signert vekket kamplysten i meg, så ettpar dager senere var vi tilbake igjen.

Uten å se forestillingen denne gangen, fordi vi ville være der i god tid til å sikre oss plasser fremst ved gjerdet.

DSCN7226Perfect view!

Etter mellom 1,5 – 2 timers venting hadde det samlet seg masse folk allerede, så jeg skjønner at jeg ikke hadde sjangs sist da jeg kom i siste liten!
(bare for å ha nevnt det så var ikke vi først, det var folk som ventet der lengre enn oss for å komme foran!)

Det er ganske morsomt å vente på skuespillere sånn sammen med så mange andre, for man merker det alltid så godt på mengden når den man venter på kommer ut. Spenningen stiger momentant, og de blir ofte tatt imot med applaus og begeistrede rop.

DSCN7227Mye bedre utsikt denne gangen ja!

2013-12-30 23.50OG jeg fikk signert både programmet og dvden! :D

..

Og best av alt..

..

DSCN7228Jeg sitter fremdeles og gliser som en dust hver gang jeg ser dette bildet! :’)

Alt strevet med å få tak i billetter og all ventingen var virkelig verdt det!

Ingenting – ingenting kan beskrive følelsen man sitter igjen med etter en sånn opplevelse. Man kan ikke tro at det nettopp har hendt, og man må stadig titte på bildet og/eller autografen for å forsikre seg om at det faktisk er sant.
Det varer som oftest bare noen minutter – sekunder ofte, men det er øyeblikk som brenner seg fast i minnet og som man ikke ville byttet mot noe som helst i hele verden.

Følelsen av vantro, glede og spenning bobler nesten over, og det føles ut som om man skal enten sprekke eller bare ta av og fly avsted. Det blir noen gledeshopp på vei tilbake til hotellet etter sånne kvelder, for å si det sånn.

Den neste forestillingen jeg vil fortelle om, som også var ganske spesiell, kommer i neste innlegg.

..

Oppe i det kalde nord.

I månedsskiftet mellom november og desember tok jeg meg en tur helt opp til Troms, lengre nord enn jeg noengang har vært før.
Disse bildene skulle egentlig ha vært postet for flere uker siden, like etter de snøstormbildene, men har ikke fått somlet meg til å gjøre det før nå. Sånn kan det gå.

Hadde ettpar fine uker der oppe, men fikk ikke tatt så mye bilder. Men dagen jeg dro derfra fikk jeg masse fine bilder av den vakre naturen på vei til flyplassen.
Mesteparten av bildene er tatt igjennom bilvinduet, så de er kanskje ikke de aller beste, men jeg ble overraskende fornøyd med en god del av dem.

_DSC3555_DSC3568_DSC3572_DSC3574_DSC3575_DSC3608_DSC3688Tromsø.

_DSC3671

Den første snøen!

Eller, iallefall for meg. Om vi har hatt snø her tidligere i år, var det i så fall imens jeg var borte. Jeg har ikke sett så mye snø på godt over et år, så til tross for min motvilje mot å få snø for bare noen uker sien, ble jeg glad da jeg tittet ut vinduet en morgen i forrige uke og så at alt var dekket av et tykt, hvitt lag.

Det er rart hvor stille alt blir når snøen legger seg..

_DSC3370_DSC3375_DSC3366_DSC3393_DSC3395

London.

_DSC2269Guildford på vei til toget.

_DSC2273
_DSC2280

..
Tok meg en tur til London her en dag jeg hadde fri, hovedsaklig for å se Sofia Escobar i Phantom en siste gang før hun slutter, men også for å bare tusle rundt og knipse litt bilder.

Showet var ett av de beste, med Scott Davies som Phantom. Sofia var bedre enn aldri før, og det var godt å få sett henne som Christine en siste gang, og å få sagt farvel og lykke til videre ansikt til ansikt.

London er travelt for tida, med mye folk overalt.
Men likevel er det en skjønn by med noe nytt og spennende rundt hvert hjørne..
..

_DSC2283
_DSC2298
_DSC2301
_DSC2308
_DSC2314
_DSC2321Ingen Londontur er komplett uten..

_DSC2329
_DSC2335
_DSC2350
_DSC2352
_DSC2367Hos John Lewis i Oxford Street har jula allerede kommet..