Stillhet.

Det har vært veldig stille her en god stund nå, rett og slett på grunn av manglende motivasjon og interesse. Jeg har derimot vært noenlunde aktiv på bloggen min på Hest.no, SiljeM91, og jeg har for en tid siden opprettet en ny blogg på WordPress.com som jeg prøver å oppdatere jevnlig. Fremdels ingen hverdagsblogg, men heller et sted jeg kan få utløp for litt kreativitet og tanker..

www.TimeofSolitude.wordpress.com

Hva som kommer til å skje med Siljephoto.net enda vet jeg ikke, men jeg har betalt leie for enda ett år, så jeg har litt tid å tenke på. Kanskje jeg kan finne ut hvordan jeg slår sammen disse to eller noe sånt.
Uansett, så er du hjertelig velkommen innom på hvilken som helst av de andre bloggene mine, og gjerne legg igjen et spor i kommentarfeltet! :D

_DSC4108

 

Reinsdyr på Valdresflya.

Nå er jeg tilbake på Langedrag, hvor jeg antageligvis skal jobbe (store?) deler av sommeren. Jeg har ikke fått noen oversikt enda, så jeg vet ikke hvor lenge jeg blir.

Jeg kjørte nedover hit på fredag, en tur som tar rundt ni timer.
Like før jeg kom til Gjendesjøen på Valdresflya i retning Beitostølen, måtte jeg snegle meg igjennom en flokk reinsdyr som koste seg i sola – midt i veien.
Andre biler kjørte videre med èn gang, men jeg fant en grusvei og snek meg innpå resten av flokken, så godt det lar seg gjøre med bil.

_DSC9942

Litt skeptiske var de, men de stakk ikke langt. Dette er jo ikke villrein, så de er nok vant til å se mennesker og kjøretøy.
Jeg er veldig glad i reinsdyr, og koste meg skikkelig med å studere dem. Og det var veldig spesielt å ha en fri flokk så nærme.

_DSC9844
_DSC9885
_DSC9902

Plutselig merket jeg at noen av reinsdyrene rettet oppmerksomheten mot noe bak meg, og da jeg snudde meg oppdaget jeg at en mindre flokk hadde sneket seg innpå meg bakfra, og stod og gresset ikke langt unna.
De holdt et øye med meg, men fortsatte å gresse imens jeg knipset ivei.

_DSC0022
_DSC0032

Idet jeg snudde meg tilbake noen minutter senere, hadde jeg plutselig en vakker bukk på knappe ti meters hold, som hadde kommet fra en flokk som gikk ved ei hytte ikke langt unna.
Denne var meeget skeptisk til meg, men våget seg til å gå forbi meg – 6-7 meter unna.

Ikke lenge etter kom det flere dyr samme vei, like nærme.

_DSC9963
_DSC9995
_DSC9975
_DSC9993

Veldig spesielt å kunne være så nærme. Har jo jobbet en del med rein på Langedrag, men det er jo noe helt annet når man kommer så nær en flokk ute i det fri.
Jeg følte jeg satt der i en evighet og bare studerte dem, helt til jeg plutselig kom på at jeg hadde omtrent halve veien igjen å kjøre før det ble mørkt. Men jeg fikk veldig mange bilder jeg ble fornøyd med, og jeg er utrolig glad for at jeg kjørte forbi akkurat når jeg gjorde og fikk muligheten til å oppleve dette.

_DSC9946
_DSC0005
_DSC0012
_DSC9915
_DSC9881
_DSC9877
_DSC9828
_DSC0095
_DSC0080
_DSC0073
_DSC0089
_DSC0055
_DSC0039
_DSC0036
_DSC0025

_DSC0051På vei tilbake

Jeg vet knapt hvordan en vanlig 17. Mai feires..

Ok, jeg har noen vage minner om leker og konkurranser på fotballbanen, isspising og taler. Fordi at helt siden jeg var ni år gammel, har omtrent alle 17.Mai-er gått med på marsjering og spilling i forskjellige tog sammen med korpset.

Ikke misforstå meg, jeg elsker denne tilværelsen.
Men det har gjort at jeg vet bare sånn i teorien hvordan andre folk pleier å feire denne dagen. Da jeg gikk på barneskolen var det alltid om å gjøre og spise mest mulig is huker jeg. De andre barna gikk rundt og skrytte av at de hadde lagt i seg 8-9 stykker i løpet av dagen, imens jeg bare hadde hatt tid til den ene vi fikk gratis på det ene stedet vi spilte.

Men det har aldri gjort meg noe. Jeg har alltid vært glad i korpset, og ville ikke byttet èn eneste korps-17.Mai mot en «vanlig».

Etter å ha tilbrakt fjorårets nasjonaldag i England uten videre feiring var det litt ekstra stas å være hjemme i år. Tro det eller ei, 17. Mai i fjor var den dagen jeg hadde mest hjemlengsel i løpet av de åtte månedene jeg var utenlands. Ikke engang julaften i et fremmed land gjorde meg like sørgmodig som det å se NRK sin direktesending av nasjonaldagen på nett-tv.

I år tror jeg forresten at jeg slo egen rekord i antall tog. Vi marsjerte og spilte i ikke mindre enn fem stykker i forskjellige småbygder rundt om. Det første startet klokka 07:30 i surt regn nede på Øra, og sørget for at noter og uniform var våte nesten allerede før dagen hadde startet.

Men underveis til neste tog tittet sola igjennom skyene og resten av dagen fikk vi merke at vi har svarte uniformer, for å si det sånn! Varmt ble det, men heller det enn regn. Og hva er vel finere enn norske flagg og bunader under blå himmel, mot en bakgrunn av lysegrønn skog og grønne marker?


Uværsskyene viker for sol og blå himmel!

Jeg er så glad for at jeg ble med i Hornmusikken dette året jeg har vært hjemme, og jeg har hatt en nydelig, om enn litt slitsom dag.
Som nykommer var alle marsjene vi spilte helt nye for meg, og selv om jeg har hatt noen uker på meg så er det først NÅ jeg føler at de sitter, hahah.
Så da er det bort med dem, og frem med to splitter nye som jeg fikk i dag, som skal spilles når Kongen og Dronningen besøker bygda på torsdag. Takk og lov for youtube!

Det ble både lite hest og lite ordentlige bilder i dag.
Hesten fikk nyte dagen hjemme i sola, og kjenner jeg dem rett lå de nok flate utover jordet og snorket hele gjengen. Det var iallefall to trøtte fjes på Embla og Silvur da vi kom hjem igjen!
Kamera ble ikke prioritert i dag, da vi hadde en hektisk timeplan og de fineste motivene ville selvsagt befinne seg langs veien imens vi marsjerte.
Jeg følte klumpen i halsen og den nasjonalromantiske stoltheten av å være norsk flere ganger da vi passerte fjord og grønne jorder, med flagget svaiende i vinden og et tog av vakre bunader og glade fjes bak oss.


Bygda mi, tatt med mobilen ut av bussvinduet.

Det var selvsagt en stor 200-årsmarkering i hovedtoget i sentrum, som var det største toget jeg noengang har deltatt i. Kommunen hadde prøvd å samle alle barneskolene for anledningen, og å få så mange som mulig til å delta. Skolekorpset ledet an, og vi i Hornmusikken ble plassert ca midt i toget. Ikke nok med at toget var langt, men det var hundrevis av tilskuere langs veiene også. Nordmørsbunader og flagg så langt øyet kunne se!
Bilder og video: http://www.driva.no/nyheter/article9704259.ece og http://www.trollheimsporten.no/surnadal-i-fest.5493477-312228.html

Det siste toget stod ikke på lista til Hornmusikken, det var et korps bestående kun av frivillige fra nærområdet. For korpsmusikk må det være på en sånn dag!

Og musikk ble det! Jeg hadde blitt satt til å spille piccolofløyte, som er ganske mye vanskeligere og tyngre enn en vanlig tverrfløyte. Grepene og alt er det samme, men den er under halvparten så stor og det er vanskeligere å få ren lyd.
Men jeg klarte meg bedre i dag enn på øvingene, og er generelt sett fornøyd med hvordan det gikk!


Bilder fra siste toget, tatt av mammaen min.

Så dette er en helt normal 17. Mai for meg.
Farte kommunen rundt for å marsjere i tog etter tog ikledd uniform og slips, og såvidt ha tid til en kaffekopp eller en is imellom slagene. Men som sagt, jeg storkoser meg!

Hvordan har din dag vært? :)

 

En herlig vinterdag.

I dag har det vært virkelig vakkert vintervær her i bygda, med strålende sol og nysnø. Å jobbe delvis ute og delvis inne i en mørk stall var ikke idèelt i dag kjente jeg, det ble mye mysing og vonde øyne de gangene jeg ikke tok på solbrillene.
Men hestene har kost seg i sola, og alle fire fikk seg en god treningsøkt i finværet.

Kameraet var med ut, så det ble en god del bilder i løpet av dagen. Noen finner du nedenfor, og resten finner du i egne innlegg som vil komme litt senere.

_DSC7089
Nysnøen på Snytå ser alltid ut som et lag med mel..

_DSC7129

_DSC7109
Ørn over Kleiva.

_DSC7134

_DSC7142

_DSC7141

_DSC6976
Embla nyter sola.

_DSC7019
Gullit etter en tur i dypsnøen.
      _DSC7148
Hjemme<3

Smil!

For en stund siden lærte jeg Gullit å smile, noe han tok veldig lett og synes det er morsomt å gjøre.

_DSC4758

Så her en dag tenkte jeg at det hadde vært morro å lære Embla det også, så jeg satte igang.

Hun tok det ikke like lett som Gullit, og vi strevde litt.
Og selv nå, etter flere forsøk, er jeg fremdeles ikke sikker på om hun skjønte heeelt hva jeg mente..
Jeg ville ha et pent lite smil, ikke et monster! xD

_DSC5987
_DSC5996

..
_DSC5993

Hun gjør det jo forsåvidt riktig, det er bare det at hun gjør så utrolig mange merkelige grimaser i samme slengen, så det ser så utrolig teit ut!

..

Nå for tiden.

Det føles ut som om dagene går så fort, men på samme tid så sakte. Jeg trodde det var evigheter siden jeg postet innlegget om skjerfet, men det er jo egentlig bare to knappe uker siden.
Det er full vårstemning her for tida, med sol og nydelig vær. Det føles rart og litt trist å ha en hest mindre, men det er likevel nok å fylle dagene med.

Nå som det er tele i bakken kan man ri omtrent overalt, til og med der det til vanlig pleier å være for bløtt. Dette blir selvsagt utnyttet i høyeste grad, og særlig Silvur får virkelig noe å bryne seg på når vi går «offroad.»
Han trenger litt trening i å tenke over hvor han går og planlegge hvor han skal plassere beina, trene koordinasjonen med andre ord, og det er jo terrenget her perfekt til.

2013-12-07 09.35

Han har blitt mye tryggere på seg selv etter at vi begynte med dette, og jeg kan merke framgangen allerede!

Dessuten er det veldig morsomt både for meg og ham (liker jeg å tro) å utforske nye kriker og kroker av skogene rundt her, og ri på steder vi vanligvis ikke har mulighet til på grunn av myrene.

2014-02-05 14.46

2014-02-05 14.47Februar sa du..?
2014-02-06 16.29.36Likte dette. Gikk av og leide et stykke for det var så ulendt, og da jeg stoppet opp for å ta bilder av utsikten la han hodet på skuldra mi og lurte på hva jeg holdt på med. Han er nå søt da!

Jeg og Embla vi jobber hovedsaklig med å roe ned på tur, og finne ut hvordan vi skal samarbeide best mulig istedet for at det ender i frustrasjon for oss begge.
For Embla er en hest med veldig mye energi, hun elsker å løpe og hun er samtidig veldig følsom. Da jeg begynte å ri henne var det fart og spenning som gjaldt for meg også, men nå vil jeg heller at vi skal kunne ta det litt med ro – noe Embla ikke er helt enig i.
Jeg må konsentrere meg om å slappe av og ikke spenne kroppen og forvente at hun skal begynne å gå fortere, for det tar hun som et tegn på at hun skal gjøre det. Og hun blir fort frustrert om jeg stadig holder igjen for mye, så det er om å gjøre å finne balansen der og mase minst mulig, samtidig som jeg prøver å holde henne fokusert på meg. Det er en kronglete vei, det er mye opp og ned og masse prøving og feiling, men jeg liker å ha noe å jobbe med og å lære av, og jeg har stor tro på at dette skal vi få til!

Vi gjør mye forskjellig for tida, og varierer dagene. Vi legger ikke ut på tur uten et godt utgangspunkt, altså om hun er stressa og hyper fra starten av finner vi heller på noe annet og enten roer ned med noen småaktiviteter eller får ut litt energi på andre måter.

2014-01-24 15.45

Beklager bildekvaliteten i dette innlegget, men det er som oftest kun mobilen som er med ut på tur.