Reinsdyr på Valdresflya.

Nå er jeg tilbake på Langedrag, hvor jeg antageligvis skal jobbe (store?) deler av sommeren. Jeg har ikke fått noen oversikt enda, så jeg vet ikke hvor lenge jeg blir.

Jeg kjørte nedover hit på fredag, en tur som tar rundt ni timer.
Like før jeg kom til Gjendesjøen på Valdresflya i retning Beitostølen, måtte jeg snegle meg igjennom en flokk reinsdyr som koste seg i sola – midt i veien.
Andre biler kjørte videre med èn gang, men jeg fant en grusvei og snek meg innpå resten av flokken, så godt det lar seg gjøre med bil.

_DSC9942

Litt skeptiske var de, men de stakk ikke langt. Dette er jo ikke villrein, så de er nok vant til å se mennesker og kjøretøy.
Jeg er veldig glad i reinsdyr, og koste meg skikkelig med å studere dem. Og det var veldig spesielt å ha en fri flokk så nærme.

_DSC9844
_DSC9885
_DSC9902

Plutselig merket jeg at noen av reinsdyrene rettet oppmerksomheten mot noe bak meg, og da jeg snudde meg oppdaget jeg at en mindre flokk hadde sneket seg innpå meg bakfra, og stod og gresset ikke langt unna.
De holdt et øye med meg, men fortsatte å gresse imens jeg knipset ivei.

_DSC0022
_DSC0032

Idet jeg snudde meg tilbake noen minutter senere, hadde jeg plutselig en vakker bukk på knappe ti meters hold, som hadde kommet fra en flokk som gikk ved ei hytte ikke langt unna.
Denne var meeget skeptisk til meg, men våget seg til å gå forbi meg – 6-7 meter unna.

Ikke lenge etter kom det flere dyr samme vei, like nærme.

_DSC9963
_DSC9995
_DSC9975
_DSC9993

Veldig spesielt å kunne være så nærme. Har jo jobbet en del med rein på Langedrag, men det er jo noe helt annet når man kommer så nær en flokk ute i det fri.
Jeg følte jeg satt der i en evighet og bare studerte dem, helt til jeg plutselig kom på at jeg hadde omtrent halve veien igjen å kjøre før det ble mørkt. Men jeg fikk veldig mange bilder jeg ble fornøyd med, og jeg er utrolig glad for at jeg kjørte forbi akkurat når jeg gjorde og fikk muligheten til å oppleve dette.

_DSC9946
_DSC0005
_DSC0012
_DSC9915
_DSC9881
_DSC9877
_DSC9828
_DSC0095
_DSC0080
_DSC0073
_DSC0089
_DSC0055
_DSC0039
_DSC0036
_DSC0025

_DSC0051På vei tilbake

Jeg vet knapt hvordan en vanlig 17. Mai feires..

Ok, jeg har noen vage minner om leker og konkurranser på fotballbanen, isspising og taler. Fordi at helt siden jeg var ni år gammel, har omtrent alle 17.Mai-er gått med på marsjering og spilling i forskjellige tog sammen med korpset.

Ikke misforstå meg, jeg elsker denne tilværelsen.
Men det har gjort at jeg vet bare sånn i teorien hvordan andre folk pleier å feire denne dagen. Da jeg gikk på barneskolen var det alltid om å gjøre og spise mest mulig is huker jeg. De andre barna gikk rundt og skrytte av at de hadde lagt i seg 8-9 stykker i løpet av dagen, imens jeg bare hadde hatt tid til den ene vi fikk gratis på det ene stedet vi spilte.

Men det har aldri gjort meg noe. Jeg har alltid vært glad i korpset, og ville ikke byttet èn eneste korps-17.Mai mot en «vanlig».

Etter å ha tilbrakt fjorårets nasjonaldag i England uten videre feiring var det litt ekstra stas å være hjemme i år. Tro det eller ei, 17. Mai i fjor var den dagen jeg hadde mest hjemlengsel i løpet av de åtte månedene jeg var utenlands. Ikke engang julaften i et fremmed land gjorde meg like sørgmodig som det å se NRK sin direktesending av nasjonaldagen på nett-tv.

I år tror jeg forresten at jeg slo egen rekord i antall tog. Vi marsjerte og spilte i ikke mindre enn fem stykker i forskjellige småbygder rundt om. Det første startet klokka 07:30 i surt regn nede på Øra, og sørget for at noter og uniform var våte nesten allerede før dagen hadde startet.

Men underveis til neste tog tittet sola igjennom skyene og resten av dagen fikk vi merke at vi har svarte uniformer, for å si det sånn! Varmt ble det, men heller det enn regn. Og hva er vel finere enn norske flagg og bunader under blå himmel, mot en bakgrunn av lysegrønn skog og grønne marker?


Uværsskyene viker for sol og blå himmel!

Jeg er så glad for at jeg ble med i Hornmusikken dette året jeg har vært hjemme, og jeg har hatt en nydelig, om enn litt slitsom dag.
Som nykommer var alle marsjene vi spilte helt nye for meg, og selv om jeg har hatt noen uker på meg så er det først NÅ jeg føler at de sitter, hahah.
Så da er det bort med dem, og frem med to splitter nye som jeg fikk i dag, som skal spilles når Kongen og Dronningen besøker bygda på torsdag. Takk og lov for youtube!

Det ble både lite hest og lite ordentlige bilder i dag.
Hesten fikk nyte dagen hjemme i sola, og kjenner jeg dem rett lå de nok flate utover jordet og snorket hele gjengen. Det var iallefall to trøtte fjes på Embla og Silvur da vi kom hjem igjen!
Kamera ble ikke prioritert i dag, da vi hadde en hektisk timeplan og de fineste motivene ville selvsagt befinne seg langs veien imens vi marsjerte.
Jeg følte klumpen i halsen og den nasjonalromantiske stoltheten av å være norsk flere ganger da vi passerte fjord og grønne jorder, med flagget svaiende i vinden og et tog av vakre bunader og glade fjes bak oss.


Bygda mi, tatt med mobilen ut av bussvinduet.

Det var selvsagt en stor 200-årsmarkering i hovedtoget i sentrum, som var det største toget jeg noengang har deltatt i. Kommunen hadde prøvd å samle alle barneskolene for anledningen, og å få så mange som mulig til å delta. Skolekorpset ledet an, og vi i Hornmusikken ble plassert ca midt i toget. Ikke nok med at toget var langt, men det var hundrevis av tilskuere langs veiene også. Nordmørsbunader og flagg så langt øyet kunne se!
Bilder og video: http://www.driva.no/nyheter/article9704259.ece og http://www.trollheimsporten.no/surnadal-i-fest.5493477-312228.html

Det siste toget stod ikke på lista til Hornmusikken, det var et korps bestående kun av frivillige fra nærområdet. For korpsmusikk må det være på en sånn dag!

Og musikk ble det! Jeg hadde blitt satt til å spille piccolofløyte, som er ganske mye vanskeligere og tyngre enn en vanlig tverrfløyte. Grepene og alt er det samme, men den er under halvparten så stor og det er vanskeligere å få ren lyd.
Men jeg klarte meg bedre i dag enn på øvingene, og er generelt sett fornøyd med hvordan det gikk!


Bilder fra siste toget, tatt av mammaen min.

Så dette er en helt normal 17. Mai for meg.
Farte kommunen rundt for å marsjere i tog etter tog ikledd uniform og slips, og såvidt ha tid til en kaffekopp eller en is imellom slagene. Men som sagt, jeg storkoser meg!

Hvordan har din dag vært? :)

 

Noen forsinkede bilder.

For det første, så hadde jeg helt glemt mange av bildene jeg har tatt de siste ukene. Og da jeg gjenoppdaget dem hadde selvsagt ruteren vår sagt takk for seg, så det ble noen dager med mobilt nettverk frem til den nye kom i posten.
Nå er den oppe og funker, så nå kan jeg laste opp bilder her og der igjen uten at det tar evigheter!

Disse bildene er fra en dag i slutten av april.

_DSC8734

_DSC8748

_DSC8751

_DSC8754

_DSC9100

_DSC9106

Hesteblogg.

Jeg har aldri hatt lyst til at dette skulle bli en hverdagsblogg hvor jeg stadig oppdaterer hva som skjer. Jeg lagde hjemmeisden og denne bloggen for å ha et sted hvor jeg kunne dele bilder, filmer, musikk og andre ting som opptar meg. Akkurat nå dreier livet mitt seg hovedsaklig om hest, så derfor lagde jeg meg like godt en blogg på Hest.no. Der kommer jeg til å poste litt mer hverdagslige ting fremover.
Jeg skal gjøre mitt beste for å holde Siljephoto.net aktiv også, sånn noenlunde iallefall. Det er jo ikke alltid jeg faktisk har ting å poste! Og uten det, null blogg.

Så om du vil høre fra meg oftere og omtrent kun innen hest og alt omkring det, følg meg HER! :)
Takk på forhånd!