Ferdig med strikkeprosjektet!

Jeg er ikke sikker på akkurat når jeg startet med dette prosjektet, men det var mest trolig helt i begynnelsen av desember. Det tok meg ikke mer enn en måned å bli ferdig, overraskende nok!
I begynnelsen av januar felte jeg av de siste maskene, noe som kunne vært gjort tidligere om jeg hadde hatt nok garn før jeg dro til London nyttårshelga.

Det tok meg kortere tid enn jeg noengang hadde forestilt meg, sikkert fordi man skifter farge så ofte. Det ser kanskje ut som om det er strikket helt uten mål og mening, men det er faktisk en plan med det. Jeg har fulgt en oppskrift jeg fant på google, men siden jeg kortet ned litt på stripene her og der ble det litt kortere enn det egentlig skulle være.

Ikke at det gjør så veldig mye, for 5,73 meter er allerede mer enn nok skjerf å surre rundt halsen!

_DSC5356

De som ser/har sett Doctor Who kjenner sikkert igjen dette.

Det er basert på skjerfet som var en del av kostymet til Tom Baker, da han spilte The Doctor på syttitallet. Han hadde flere skjerf med varierende mønster og lengde i løpet av sine sju år i rollen, og dette er da strikket etter oppskriften på det han hadde i sesong 16-17 (1979-1980).

skjerf2Kilde

 

skjerf
Kilde

Her er oppskriften jeg fulgte, som jeg fant på denne siden:

Season16BSNSS

Og jeg må si jeg ble kjempefornøyd med resultatet, selv om det er litt veel langt til å bruke til daglig.
Og siden det virker som om det er svært få som ser Doctor Who her i landet, er det sikkert ikke mange som skjønner greia om jeg først bruker det offentlig heller?

Menmen, jeg finner nok en anledning en eller annen gang! Uansett så er det jo utrolig morsomt å ha noe sånt synes jeg, særlig når man har lagd det selv! :)

_DSC5350

_DSC5351

_DSC5354

Flinke ponnisen!

Her en dag tidligere i uka bestemte jeg meg for å sele på Gullit og spenne ham for vogna. Det var lenge siden sist nå, men ponnisen var kjempeflink og så ut til å storkose seg!
Han er en sånn kjempekul ponni man kan gjøre hva som helst med, og som virkelig legger alt han har i det du ber ham om. Han elsker å være med ut og finne på nye ting.
Alt som skjer er spennende, og hver gang en av de andre blir tatt inn fra beitet står han igjen nede ved porten med et lengselsfullt blikk og skulle ønske han fikk bli med.
Han er kjempelettlært, oppfinnsom og morsom å jobbe med, samtidig som han er en skikkelig ramp og en luring.

Vi kjørte bare en liten runde denne gangen, siden det er så lenge siden sist. Men kameraet var med, så da ble det bilder!

_DSC4806Takk til mamma som knipset dette!
_DSC4816
Ut på tur!
_DSC4821_DSC4836

American Psycho – som musikal?!

«Patrick Bateman er en materiell fetisjist, en vellykket børsmegler stinn av gryn. Som ivrig statsusjeger gir han seg selv hen til en livsstil med materiell ekstravaganse, trendy restauranter og designerklær. Klær, biler, visittkort, viner og dyre boliger eksisterer kun for å gjøre inntrykk på andre i en kultur hvor det er om å gjøre å vise frem det man har, å triumfere over de andre.
På overflaten en perfekt mann med et perfekt liv. Men han er også en følelsesløs, psykotisk seriemorder.

Han er både den amerikanske drøm og det amerikanske mareritt i en og samme person. Parallelt med sitt perfekte ytre på dagen dyrker han på nattestid sin groteske hobby, der han tar i bruk snekkerredskaper på nye og fantasifulle måter. I ly av nattemørket mishandler og dreper han mennesker uten noen åpenbar grunn.»
Kilde: Wikipedia

AP_Detail_Image_680x380_WITH-TITLE

Da jeg fikk forklart hva denne filmen/boka handlet om, hadde jeg store vanskeligheter for å se det for meg som en musikal. Det er jo ikke akkurat det man forventer at det skal lages musikaler av akkurat?
Men jeg ble jo selvsagt også veldig nysgjerrig på hvordan den var. Jeg hadde ikke sett filmen før, knapt hørt om den, så jeg visste ikke hva jeg gikk til da jeg bestemte meg for å prøve å få sett den.
Det var bare et lite problem.. Den gikk kun for en kort periode, og alt var allerede utsolgt.

Men så fant jeg ut at teateret solgte et visst antall «day seats» til en billig penge hver dag, om man møtte opp der personlig til et visst tidspunkt. Jeg hadde mine grunner til å se denne musikalen, så den ene dagen de hadde to forestillinger møtte vi opp på vesle Almeida Theatre omtrent i utkanten av London for å prøve å sikre oss billetter.

Vi var ikke de eneste som hadde tenkt den tanken…

2013-12-30 11.18

Vi var der tidlig, men ikke tidlig nok.
Alle 40 dagbillettene ble solgt før det var vår tur, men vi bestemte oss for å bli igjen og vente litt til, for personalet i billettluka sa det fremdeles var en mulighet for at det ble returnert noen billetter.
Så vi sørget for å bli skrevet opp på ventelista, før vi kjøpte oss mat i den vesle teaterkafèen og ventet.

Og tror du ikke vi hadde flaks?!
To billetter til fredagens matinèforestilling ble returnert imens vi ventet, med super plassering ifølge mannen i billettluka! Wiho! Det lønner seg å ikke gi opp..! ;)

2014-01-03 14.07

Fredagen kom, og siden vi skulle reise tilbake til Norge tidlig neste morgen var det ikke aktuelt å bli igjen for å gå til stage door etter siste forestilling. Derfor ankom vi teateret ganske tidlig, sånn ca litt før den tiden jeg håpte at skuespillerne pleide å komme på jobb.
Stage door på dette teateret var inne i foajèen ved siden av billettluka, så vi slapp heldigvis å stå ute i regnet for å vente.

..Hvem vi ventet på..?
Vel. Det var jo en grunn til at jeg i det hele tatt hørte om denne musikalen, som gikk på et bittelite 300-seters teater i utkanten av London!
Langt borte fra «Theatreland» i West End, hvor jeg normalt holder til..

aefafafKilde

Jeg kunne ikke la en sjanse som dette gå fra meg.
Å se BÅDE David Tennant OG Matt Smith i virkeligheten på så kort tid? Hadde du fortalt meg dette for noen måneder siden hadde jeg ikke trodd det kunne være mulig.
Men vi hadde vel bare sykt flaks tipper jeg, at begge de to var i hver sin oppsetning nettopp på den tiden vi planla å dra dit.

Og jeg ante heller ikke at Matt Smith gjorde musikaler. Det også hadde jeg faktisk ganske vanskelig for å se for meg!

1.167781
Kilde

Foajèen begynte sakte å fylles med folk, selv om det enda var lenge til forestillingen. Ett fellestrekk med de fleste var at de hadde uttrykket til noen som later som om de bare «tilfeldigvis henger der» uten noen grunn. Akkurat som vi hadde, tipper jeg.
For når det stoppet en bil utenfor døra, og Matt Smith i egen høye person kom inn, da strømmet det til folk fra alle kanter virket det som.
Men jeg satt nærmest, så jeg var den første til å spørre ham om autograf! Og idet han bøyde seg ned for å signere krasjet den digre hetta på parkasen hans i hodet på meg, hahah.

2014-01-10 11.19Wiih!

Det ble ikke noe bilde sammen med ham, for han stoppet bare såvidt noen sekunder for å signere noen få ting før han forsvant inn. Men jeg er fornøyd! :’)

Forestillingen var også bra, men for å være ærlig tror jeg nok ikke den hadde blitt noen hit i West End. For som jeg leste i en anmeldelse fra en britisk avis, har den «plenty of style but little substance».
Men jeg fant veldig mange bra punkter ved den, og jeg kunne gjerne tenkt meg å se den igjen nå som jeg har sett filmen også.

Den hadde en gjennomført stil, og designerne har virkelig fanget essensen av filmen i bruken av farger, lys og rekvisitter. Og til å være et så lite teater, hadde de en ganske avansert bruk av scena, med flere roterende deler og falldører.
Kostymene og klesstilen var strøken, akkurat som man forventer av de rikere kretser i en storby.

AP 22-486 by Manuel Harlan 601 x 400
Kilde
fdc6f6f6d720d18f_MattSmithAmericanPsychoKilde

Musikken var fengende og passet bra, og jeg ble imponert over talentet til flere av skuespillerne.
Og ja, Matt Smith synger..! Han hørtes ikke ut som om han har mye trening i det vel og merke, men når han sang de lavere notene hørtes det faktisk overraskende bra ut!
Og ellers leverte han en knallbra tolkning av Patrick Bateman synes jeg, som gjorde at jeg ble veldig nysgjerrig på denne karakteren og vil vite mer.

American-Psycho-Matt-Smith
Kildebc54c2381ece77c2_MattSmithStagemusicalKilde
2ab70a86714f7215_MattSmithShirtKilde

Jeg føler at jeg går helt feil vei når det gjelder denne historien.. Begynner med en musikal live på scena, deretter filmen, og så snart jeg får tak i boka skal jeg lese den. Vanligvis ville jeg nok startet med boka og gjort alt i motsatt rekkefølge.

Jeg er vanligvis ikke noen stor fan av thrillere, men som sagt så syntes jeg at Patrick Bateman virket som en interessant karakter, som jeg gjerne vil finne ut mer om.
Og så vil jeg sammenligne inntrykket mitt av musikalen i forhold til film og bok, selvsagt. Nerden i meg tar aldri pause! ;)

 Nå i ettertid må jeg stadig minne meg selv på at «han der har jeg faktisk møtt» når jeg ser bilder eller film av Matt Smith. Det er helt merkelig å tenke på, og særlig når man tar med faktumet at jeg faktisk møtte David Tennant også bare noen dager tidligere.

DET kaller jeg en opplevelsesrik Londontur..!

 

Helt uvirkelig..

Joda, her kommer nok en teaterblogg, men denne tar i hovedsak for seg en kveld jeg kommer til å huske lenge.
Jeg prøver fremdeles å overbevise meg selv om at det faktisk skjedde..

Er man i London, er det obligatorisk med minst ett teaterbesøk. Iallefall for meg.
En typisk uke i London for meg er stappet til randen av diverse musikaler og teateroppsettinger. Seks forestillinger på fire dager går lett unna, og jeg storkoser meg!
Denne gangen var jeg jo ikke alene på tur, så jeg nøyde meg med tre. Vi prøvde riktignok å få billetter til flere, men det er stor pågang i disse tider, så de få billettene vi fant var svindyre.

Vi så Phantom of the Opera på nyttårsaften, men det er de to andre stykkene jeg gjerne vil fortelle om.

Vi hadde utrolig flaks, for begge de forestillingene var i utgangspunktet utsolgt.
Men etter nesten en måned med daglig oppdatering av hjemmesiden til the Barbican Centre, fant jeg endelig to ledige billetter til Royal Shakespeare Company sin oppsetning av Shakespeare-stykket Richard II, med ingen ringere enn David Tennant i hovedrollen. Lykke!!!

Som en ivrig Dr Who-fan var dette en veldig stor ting for meg.

urlKilde

Jeg har sett ham i mange forskjellige filmer og serier den siste tiden, så jeg så virkelig frem til å se ham i virkeligheten.

Før forestillingen hadde jeg bestilt en omvisning for oss backstage på the Barbican. Det var en eksklusiv Richard II tour, hvor vi fikk både lære masse om selve stykket OG se hvordan alt fungerte backstage. Den franske guiden vår var veldig trivelig, og han tok oss med både over, under og på siden av scena. Vi fikk forklart hvordan de gjorde enkelte ting, og se på rekvisittene og noen kostymer. Utrolig interessant!

Kvelden kom, og det var helt merkelig å tenke på at jeg befant meg i samme bygg som han fyren som jeg har blitt en så stor fan av og sett så mye av på tv, og at jeg skulle snart få se ham i levende live.

gif

Jeg angrer litt på at jeg ikke gjorde noe research på forhånd for å finne ut litt mer hva stykket handlet om da. For i tradisjon tro, snakket de kun «Shakespearisk» på scenen der. Det vil si sånn gammel, omtrent uforståelig engelsk. Så jeg var lettere forvirret til enhver tid, og jeg har fremdeles ikke heelt skjønt alt som skjedde.

Men i seg selv var stykket veldig bra.
Alle skuespillerne hadde fin flyt i språket og spilte bra, og jeg likte veldig godt bruken av prosjektorer, musikk og kulisser. Prosjekterte bilder på «gardiner» av kjetting gjorde at man fikk et 3D-bilde av scenen, som du ser på et av bildene under.

fghjklKilde

DSCN7100Utsikten vår av scenen, før stykket startet.

Men opplevelsen er ikke over når skuespillerne har gått av scenen. Ikke for meg, iallefall.
For da er det bare å grabbe med seg alle eiendeler, og spurte til stage door i håp om å få et glimt og en autograf.

MEN ute ved stage door var det allerede stappfullt.

David Tennant er en veldig stor skuespiller i England, så det var virkelig trangt om plassen for å få se ham på nært hold. Enda jeg bokstavelig talt løp hele veien ut, hadde jeg ikke en sjangs.
Og siden jeg er ganske lav, var det bare såvidt jeg så over/mellom de som stod foran meg.
Jeg fikk rettet frem coveret til Hamlet-DVDen min langt nok frem til at han kunne signere, men neida. Han stirret på det et halvt sekund, og utbrøt «Oh, I’ve already signed one of those!» før han gikk videre. Argh!

DSCN7104Jeg synes dette bildet beskriver tilstanden veldig godt. Folk som står omtrent oppå hverandre for å få trykket programmene og bildene sine lengst oppi fjeset på stakkaren.

DSCN7231

Å ikke få hverken coveret eller programmet mitt signert vekket kamplysten i meg, så ettpar dager senere var vi tilbake igjen.

Uten å se forestillingen denne gangen, fordi vi ville være der i god tid til å sikre oss plasser fremst ved gjerdet.

DSCN7226Perfect view!

Etter mellom 1,5 – 2 timers venting hadde det samlet seg masse folk allerede, så jeg skjønner at jeg ikke hadde sjangs sist da jeg kom i siste liten!
(bare for å ha nevnt det så var ikke vi først, det var folk som ventet der lengre enn oss for å komme foran!)

Det er ganske morsomt å vente på skuespillere sånn sammen med så mange andre, for man merker det alltid så godt på mengden når den man venter på kommer ut. Spenningen stiger momentant, og de blir ofte tatt imot med applaus og begeistrede rop.

DSCN7227Mye bedre utsikt denne gangen ja!

2013-12-30 23.50OG jeg fikk signert både programmet og dvden! :D

..

Og best av alt..

..

DSCN7228Jeg sitter fremdeles og gliser som en dust hver gang jeg ser dette bildet! :’)

Alt strevet med å få tak i billetter og all ventingen var virkelig verdt det!

Ingenting – ingenting kan beskrive følelsen man sitter igjen med etter en sånn opplevelse. Man kan ikke tro at det nettopp har hendt, og man må stadig titte på bildet og/eller autografen for å forsikre seg om at det faktisk er sant.
Det varer som oftest bare noen minutter – sekunder ofte, men det er øyeblikk som brenner seg fast i minnet og som man ikke ville byttet mot noe som helst i hele verden.

Følelsen av vantro, glede og spenning bobler nesten over, og det føles ut som om man skal enten sprekke eller bare ta av og fly avsted. Det blir noen gledeshopp på vei tilbake til hotellet etter sånne kvelder, for å si det sånn.

Den neste forestillingen jeg vil fortelle om, som også var ganske spesiell, kommer i neste innlegg.

..