Litt bilder.

Jeg har fortalt veldig lite om dagene mine i England her på bloggen egentlig, av den enkle grunn at jeg tviler på at alle er så interessert i å høre om hver lille detalj. For dagene har jo stort sett bestått av det samme, pluss minus.

Rutinen min har vært å fôre hester klokka åtte, deretter sette dem ut på jordet, paddocker, roundpens eller rideskole alt etter vær og føre. Så har jeg møkket og gjort vanlig stallarbeid fram til 12, og så lunsj enten en eller to timer, alt etter hvor mye som må gjøres på ettermiddagen.
Ettermiddagen har hovedsaklig dreid seg om trening av hestene, eller andre oppgaver man kommer over på en gård. Rengjøring av staller, tette hull etter kaniner på jordet, vaske vanntrau, vaske traktor/hestehenger eller vogner, pusse saltøy og så videre.
Det har vært mye arbeid å gjøre, men jeg har trivdes.

De som eier gården har vært supre mot meg, jeg har hatt et varmt og komfortabelt hus helt for meg selv, hestene er herlige og det er generelt et veldig trygt sted å både bo og jobbe.
Om du ikke har lest tidligere blogger, så består hesteflokken her av fem fjordinger og en varmblods ved navn Violett. Fjordingene er alle født i Danmark hos samme oppdretter, bortsett fra èn som er født her. De to gutta heter Mikkel og Thor, og jentene heter Karina, Freja og Falik.

Noen dager i uka har det kommet ei jente ved navn Megan hit for å skolere flere av hestene, og nå på vårparten har vi ridd ofte på tur i skogen på gutta. Ellers har jeg ridd dem en del på banen, tømmekjørt Karina og Freja, og leid/ridd Falik i skritt og litt trav. Hun er under rehabilitering etter en kneoperasjon, så hun må ta det rolig.
Fjordingene blir også kjørt en god del med, og vi har hatt mange fine kjøreturer langs veiene i nærområdet.

En gang i uka i en periode kom det også ei terapigruppe ungdommer fra en skole like ved, som var med på programmet som eieren av fjordingene tilbyr.
Du kan lese mer på www.heratherapyservices.co.uk.
Gruppen jeg hjalp til med bestod av ungdommer med autisme, og det ble tilrettelagt oppgaver og aktiviteter med hestene som skulle hjelpe dem til å utvikles i flere retninger. Sosialt, problemløsing, kommunikasjon, samarbeid og så videre.
Og etter som ukene gikk kunne vi tydelig se forskjell blandt deltakerne, at de ble tryggere på seg selv og på å kommunisere med de andre, de ble tryggere på hestene og de torde å prøve litt mer selv og trengte ikke fullt så mye oppmuntring og hjelp lengre. Jeg synes dette var veldig spennenede og lærerikt, og jeg er glad jeg fikk sjansen til å være med og hjelpe til.

Bildekvaliteten nedenfor her varierer, da det er en god blanding av både kompaktkamera, speilrefleks og mobilkamerabilder.

fjordsbloggmai14

Karina og Freja klør hverandre.

fjordsbloggmai11

Handsome Thor!

fjordsbloggmai10

Louise!

fjordsbloggmai9fjordsbloggmai8

fjordsbloggmai12

Freja

fjordsbloggmai13

Og Freja igjen :)

fjordsbloggmai2

Thor og Mikkel :)

fjordsbloggmai3

fjordsbloggmai6

fjordsbloggmai4

Jeg og Mikkel.

fjordsbloggmai1

Jeg på Mikkel, og Megan på Thor.

fjordsbloggmai5

Mikkel!

fjordsbloggmai18

Søte Freja hviler hodet på skulderen min! :)

fjordsbloggmai15

Kjøretur med Karina!

fjordsbloggmai16

fjordsbloggmai17

Pause i Cranleigh sentrum :)

fjordsbloggmai19

Denne fant jeg uttørket og halvdød under et trau midt på jordet. Etter noen timer i ei bøtte med litt vann var den kvikk og rask igjen, og jeg slapp den ut ved bekken :)

fjordsbloggmai20

Happy horsies!

fjordsbloggmai21

Koselig å ha hestene bokstavelig talt rett utenfor vinduet!

It’s very nice to go trav’ling,
To Paris, London and Rome.
It’s oh, so nice to go trav’ling,
But it’s so much nicer,
Yes, it’s so much nicer to come home.

Min siste «vanlige» kveld her i Surrey.
I morgen kommer mamma og pappa, så drar vi til London på torsdag og blir der til søndag, og seent på kvelden søndag lander flyet vårt på Værnes, og jeg er hjemme på norsk jord igjen. Det er så rart å tenke på. Disse månedene har gått så fort..
Men det skal bli utrolig godt å komme hjem igjen.

No more customs
Burn the passport
No more packing, and unpacking
Light the home fire
Get my slippers
Make a pizza

17. Mai-hilsener fra England!

DSC_5534

Gratulerer så mye med dagen alle sammen!
Jeg feiret ikke dagen på noe spesielt vis her i Surrey, men direktesendingen på NRK sine nettsider gikk som «bakgrunnsstøy» før jeg startet på jobb tidligere i dag. Det var veldig rart å ikke bruke morgenen på å stresse rundt etter noter, hvite hansker, og uniformslue slik som jeg vanligvis pleier!
Hjemlengselen slo inn med stor kraft ved synet av folk som gikk i tog, norske flagg, bunader og korpsmusikk på direktesendingen, må jeg ærlig innrømme.

Men jeg har hatt en fin dag fordet, startet sent på jobb, slapp dermed å møkke ut, og fikk en herlig siste ridetur i skogen. Resten av dagen var rolig også, med litt tømmekjøring av jentene og det daglige ettermiddagsstellet.
Det har vært godt og varmt her i dag, om enn litt overskyet. Fint «17. Mai-vær», selv om det på de fleste måter var en helt vanlig dag for meg.

Kvaliteten på bildene er fæl, men det får så være. Mobilkamera og urolig hest!

syttendemaiengland2Klager ikke på utsikta..! Dette var så nærme noe norsk som jeg kom i dag.

syttendemaiengland3Ridestien.

syttendemaiengland1Meg og Mikkel! Og se alle de pene blåklokkene i bakgrunnen! Skogen er helt dekt av dem her nå!

syttendemaiengland5Gutta, Thor og Mikkel :)

syttendemaiengland4Flinke Freja tømmekjøres.

DSC_5534Ingen innlegg fra nasjonaldagen er vel komplett uten et flaggbilde, selv om det ble tatt i fjor..

Og om du vil lese om en litt mer spennende 17. mai-feiring enn min, kan du titte innom denne bloggen! :)

Gratulerer med dagen, Embla!

emblabursdag3

Verdens beste klump fylte år i dag! Jeg var, som du kanskje skjønner, ikke hjemme til å feire henne selv, men jeg håper at en eller annen der hjemme gav henne litt ekstra oppmerksomhet, godsaker og kos på dagen. (mammaaaaa..?)

Utrolig nok fyller Embla hele 17 år i år. I hodet mitt er hun fremdeles 10-11..
Vi har funnet på mye sprøtt sammen (les: jeg har dratt henne med meg på mye sprøtt), og vi har haugevis av gode minner å tenke tilbake på. Og bilder. Tusenvis av bilder.
For Embla er litt av en modell, hun poserer så fint som bare det. Ute på rideturer kan hun stå og kikke utover landskapet i evigheter, imens jeg kryper rundt på knærne, ligger på magen, eller sitter med rumpa inni et ubeleilig plassert buskas for å prøve å finne den beste vinkelen å få bilder av henne fra.

emblabursdag3

emblabursdag5

Men ja, noen ganger kan vel selv toppmodeller bli lei av å posere..

emblabursdag18Her poserte hun fint som vanlig, men du kan se at hun pønsker på noe..

emblabursdag17… Så plutselig fant på at hun skulle stikke ned og besøke kvigene på nabojordet, og så bokstavelig talt spurte hjemover så raskt som overhodet mulig. Med meg stående igjen nedi skogen, måpende med kameraet i hendene. Da var det bare å ringe hjem og si ifra at hesten var på vei uten meg, og begynne og traske til fots opp alle motbakkene hjem. Hrmf!

..

Ja, Embla er noe litt for seg selv.
Hun elsker fart og spenning, og jeg er overbevist om at hun måtte ha vært en veddløpshest eller noe i sitt forrige liv. For det er jammen meg fart i den gampen!! Vi har løpt fra både ekstravere og varmblodser. På korte distanser vel og merke, for det å spare på kreftene er et helt ukjent begrep, til tross for mine iherdige forsøk.

Folk flest ser ut til å tro at fjordinger generelt er sta, treige og daffe, men Embla er et perfekt bevis på at man skal ikke dra alle hester under èn kam. Hun er følsom, gira, spretten og morsom, og milevis unna det folk ville kalt en «typisk fjording».

emblabursdag10
emblabursdag2
Men på ett punkt er hun veldig «typisk fjording», og det er når det kommer til MAT.
Er det mat med i bildet, kan hun lett bli en håndfull å holde styr på.
Stikker hun av, er det garantert at du finner henne ved nærmeste gresstust eller i ved høyballen i stallen. Eller med hodet i kraftfôrbøtta, om noe slikt er tilgjengelig.

Så med andre ord er det ganske enkelt å fange henne inn skulle hun rømme. Riste litt på kraftfôret eller rasle med en godtepose, og hun er der på et blunk.

emblabursdag12Og når vi er slitne av å spise, sover vi likegodt midt i maten for å passe på at ingen andre spiser den…

Av og til skulle man tro hun er misfornøyd med å være fjording. At hun ikke liker fargen sin, og heller vil kunne gli inn blandt de andre ponnisene, som alle er brune.

For rett som det er finner hun det skitneste, svarteste stedet på hele beitet, legger seg ned og ruller seg grundig, på alle sider, til man nesten skulle tro hun var brunsvart.

emblabursdag15

emblabursdag19Sukk..

Så jeg tror jeg foretrekker vinteren når det kommer til Embla, haha.

Med snødekte beiter og forhåpentligvis minimalt med gjørmehull å rulle seg i.
Og masse fluffy, myk vinterpels!
..

emblabursdag1
emblabursdag4
..
Embla er også penest om vinteren, da hun har en fæl sommereksem som gjør sitt med både man og hale på sommerstid.
Selvsagt får hun behandling for det, men det stopper ikke kløingen hundre prosent alltid. Sommereksem kan ha mange forskjellige årsaker, og med Embla har jeg kommet fram til at det må være en eller annen form for ubalanse i magen som skaper kløe, og deretter gjør mygg og knott områdene hun klør seg på enda verre.

Men takket være vidundermiddelet kulturmelk er det ikke halvparten så ille som det har vært. En kopp Biola daglig, og man merker tydelig forskjell på hele hesten. Pluss at hun behandles med Switch mot insekter og flått jevnlig igjennom sommeren.

Les mer om «mirakelkuren» i et tidligere blogginnlegg HER.
..

emblabursdag11Embla slikker fornøyd blandingen av Biola og kraftfôr av mulen.

..
Embla er dessuten ekspert på å lage rare grimaser, noe jeg alltid prøver å få fanget på bilder og film.

Har du fulgt bloggen min tidligere, eller sett bildene jeg har lagt ut på andre nettsider, er du sikkert klar over dette allerede. For jeg har haugevis av bilder av henne med alle mulige slags grimaser og herlige uttrykk.
..

emblabursdag13

emblabursdag14

emblabursdag8Sjekk ansiktsuttrykket!!

emblabursdag20

En tidligere blogg med flere grimasebilder finner du HER.

Og til slutt, to små filmsnutter av Embla og de andre ponnisene, som jeg la ut for en god stund siden! :) Enjoy!

The Night of 1000 Stars.

night-of-1000-stars

Hvert år siden 1999 har det blitt avholdt en stor konsert i Royal Albert Hall, kalt ‘The Night of 1000 Voices’, som har feiret forskjellige store navn innen musikalverdenen. Med et digert kor (derav navnet på konserten) og verdensberømte gjester har det nok vært litt av noen konserter opp igjennom årene skal jeg tro.

I år var jeg så heldig å få med meg søsterarrangementet, ‘The Night of 1000 Stars’, også avholdt i selveste Royal Albert Hall.

the-night-of-1000-stars-leaflet-2

Konserten ble holdt som en feiring av 85-årsdagen til Harold ‘Hal’ Prince, som er en legendarisk produsent/regissør av noen av verdens best kjente musikaler, som for eksempel West Side Story, Fiddler on the Roof, Sweeney Todd, Merrily We Roll Along, Phantom of the Opera, Evita, Cabaret og Whistle Down the Wind, bare for å nevne noen.

Jeg må innrømme at jeg kjente ikke til navnene til mer enn 2-3 av de som skulle opptre, men du verden for noen stemmer de hadde samlet på den scenen altså!!
Og du verden for et lokale.
Jeg har vært inne i Royal Albert Hall før, men bare på en guidet omvisning med en kjapp titt innom selve auditoriet. Det var noe helt annet å sitte i salen og være en del av publikum. For det første er auditoriet ENORMT, og med alle etasjene oppover fylt til randen av mennesker er det litt av en følelse å sitte der i folkehavet.
Og så var det utrolig fargesprakende. De hadde lyskastere omtrent overalt i forskjellige farger og med forskjellige mønstre, og det var helt utrolig nydelig.

Jeg bestilte billetten min for noen uker siden ganske spontant, siden jeg fikk den til halv pris. Jeg visste det var nærme scenen, men ikke HVOR nærme det var..! Vi hadde perfekt utsikt til alt som foregikk, om enn litt på siden;

thousandstars1

Jeg møtte opp med en gjeng andre Phantom-fans, og tre av oss ble helt tilfeldigvis sittende omtrent rett ovenfor hverandre, en på hver rad nedover. Nærme nok til å utveksle spente utrop oss imellom når favoritten vår entret scena.

Jeg snakker selvsagt om London West End sitt nåværende Phantom og tidligere Phantom på Broadway, New York – Marcus Lovett. Hovedgrunnen til at vi var der, haha!
De som kjenner meg eller har lest tidligere innlegg her vet vel hvor stor fan jeg er av ham.

Første sangen han var med på var som en av de tre sjømennene i sangen ‘Pretty Lady’ fra Pacific Overtures. Med bred Cockney-aksent, haha!
Så sang han en sang jeg irriterende nok ikke husker, omringet av et titalls dansere i fargerike, nydelige kjoler. Phantom fikk vi ikke høre før etter pausen.

‘Buenos Aires’ og ‘Don’t Cry for Me Argentina’ fra Evita fikk vi høre rett etter pausen, en av mine andre favorittmusikaler.
Og noen sanger senere setter plutselig det digre orgelet i en øredøvende, laaang tone, fulgt av den kjente overturen til Phantom of the Opera. Frysninger!!
Tabitha Webb, tidligere Christine i West End, sang ‘All I Ask of You’ sammen med Alex Bourne, før hele konserten ble avrundet med en av de vakreste versjonene av ‘Music of the Night’ jeg har hørt til nå. Den var hymne-aktig, og minte nesten mer om en julesang, sunget av alle artistene sammen på scena med partier sunget av hver enkelt.

På slutten sendte lyskasterne stjerner utover hele salen, og du aner ikke hvor nydelig det var.

thousandstars2

thousandstars3

thousandstars4En smule rosa, men det skal forestille meg. Bare sånn for å overbevise meg selv om at jeg faktisk var der.

Etterpå var det selvsagt å spurte ut til Stage Door, som jeg er godt kjent med etter å ha ventet der i flere timer på Alfie Boe i fjor høst, haha! (Som du kan lese om HER, bare bla deg noen kilometer nedover i innlegget.)
Alle hadde sittet på forskjellige plasser i løpet av konserten utenom oss tre som fikk seter nærme hverandre, så vi møtte ikke de andre før ute ved døra. Og vi behøvde ikke å vente lenge før et kjent fjes dukket opp innenfor, og banet seg ut igjennom folkemengden.

Det var mildt sagt stappfullt av folk utenfor der, og vi fikk lettere panikk da Marcus la ivei i motsatt retning av oss. Så vi banet oss etter, og heldigvis hadde han stoppet et lite stykke unna og snakket med noen. Jeg (som av en eller annen grunn befant meg litt ufrivillig i spissen av troppen), torde ikke gå bort til ham og forstyrre samtalen, så vi ble bare stående i nærheten som en gjeng fnisende småjenter, haha. Og alle gjemte seg bak meg?!

Så begynte å han å se seg om, og jeg hørte ham si ett eller annet om at han skulle møte noen. Han kikket seg rundt en stund før han fikk øye på meg, lyste opp og utbrøt «Ah, there they are!» og forlot de han snakket med for å hilse på oss. AAAWW, han lette faktisk etter oss! :’)
Han hadde snoket rundt på Twitter og fått med seg at vi skulle dit, haha! Sneaky Phantom.

Han var superkoselig og imøtekommende som alltid, og tok seg god tid til å snakke med oss.
Og ingen av oss klarte helt å komme over synet av ham i dress, så vi brukte det som en unnskyldning til å få bilder sammen med ham.. ;)

thousandstars5
Etter Phantom-forestillingene har han jo som regel på seg normale klær.
Og dette er faktisk eneste gangen jeg har sett/møtt ham et annet sted enn i området rundt teateret i Haymarket. Som jeg sa til ham, så var det fint å kunne se begge sidene av ansiktet hans på scena for èn gangs skyld. Jeg husker ikke helt hva han svarte, men det var «you are funny, darling» eller noe lignende, med et smil.

Jeg hadde ikke tenkt å ta bilde sammen med ham denne gangen, men han spurte om ikke jeg også skulle ha, så hvorfor ikke. Jeg tror han liker å posere på bilder, haha.
For jeg fikk bilde med ham tre dager i forveien også nemlig, etter å ha sett ham som Phantom den dagen.. Også da brukte jeg et klesplagg som unnskyldning til å ta bilde, for han hadde nemlig på seg skjerfet jeg strikket til ham i November!! :’)

Han bruker det!!!
Jeg kjente nesten gråten i halsen da jeg så ham komme ut med det på seg.. For jeg må ærlig innrømme at jeg tviler litt på at de andre skjerfene jeg har gitt bort til andre skuespillere blir brukt noe særlig.

Men Marcus sitt ser ut som at det har blitt brukt en del da det har blitt nuppete, og jeg har sett det på bilder med andre fans også. Så det var nok en gave som falt i smak!
Og jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er for at han faktisk bruker det!

thousandstars6Han omtrent skviste meg inntil seg! Tror dette må være favorittbildet mitt sammen med ham nå ^^

Så ja, tilbake til temaet, The Night of 1000 Stars var en kveld som skal bli husket.
Nydelige sanger, storslagent arrangement, store talenter, gode venner og enda et herlig møte med vårt favoritt-Phantom!!

night-of-1000-stars

Passing bells and sculpted angels..

Imens andre folk nøt solskinnet utstrakt på gresset i nærmeste park, vandret jeg rundt blant gravstøtter og mausoleer på en kirkegård..

Neida, jeg er ikke så creepy som det kanskje høres ut for. Jeg hadde bare ikke noe annet nyttig å ta meg til, og siden hostelet jeg overnattet på sist jeg var i London lå bokstavelig talt vegg i vegg med Kensal Green Cemetery tok jeg meg like godt en tur innom der for å se om det er like fint der som jeg har hørt. Og ja, det er en nydelig kirkegård. Litt rotete og ustelt her og der, men stort sett veldig pent.

Den ble åpnet i 1833, og har derfor veldig mange gamle gravstøtter, som ofte er de mest imponerende, med forseggjorte detaljer og unike design. Jeg ble veldig imponert over alle de forskjellige mausoleene der, med rike utskjæringer og i alle mulige varianter.

Eføydekte steinkors, store værbitte engler, krokete trær og rustne jernrekkverk. Legg på et lag med nysnø og skumring, så er det som tatt ut av Wishing You Were Somehow Here Again i Phantom of the Opera-filmen fra 2004.

Både kirkegården i filmen og Kensal Green Cemetery er inspirert av Père Lachaise-kirkegården i Paris, så det er vel kanskje grunnen til likheten.

For èn gangs skyld var speilrefleksen min med til London, og da blir det selvsagt bilder å poste.
Jeg skulle likt å tatt meg en tur tilbake dit når det blir høst/vinter og tatt bilder i skumringen. Tror man kunne fått ganske tøffe bilder!

kensalgreen1

kensalgreen2

kensalgreen5«Passing bells and sculpted angels, cold and monumental, seem for you the wrong companions. You were warm and gentle..»

kensalgreen3
kensalgreen6
kensalgreen7

kensalgreen9«Sometimes it seemed if I just dreamed, somehow you would be here..»

kensalgreen10

kensalgreen11

kensalgreen25«No more memories, no more silent tears, no more gazing across the wasted years..»

kensalgreen12
kensalgreen13
kensalgreen14
kensalgreen15
kensalgreen16
kensalgreen17
kensalgreen18
kensalgreen19
kensalgreen20
kensalgreen21
kensalgreen22
kensalgreen23

kensalgreen24Graven til Maria Bjørnson, som står bak de utrolige kostymene og scenedesignene i Phantom of the Opera. Barnebarnet til Bjørnstjerne Bjørnson.

«Making the Moon, Fitting Capes on Clouds and Sequins on Stars.
Together, Listening to the Music of the Spheres.
«